Majuskel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma.

En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en «stor bokstav», altså (A, B, ..). Dette står i motsetning til (a, b, ..) som kalles en minuskel eller gemen.

Betegnelsen majuskel kan brukes for å unngå tvetydighet med skriftstørrelse, hvor uttrykket «stor bokstav» kan bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en majuskel eller minuskel).

I tradisjonell typografi betegnes versaler også som «blokkbokstaver»[1], i motsetning til «gemene» (små) bokstaver.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagens majuskler er de opprinnelige latinske bokstavene. Minusklene er et senere tillegg som utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet majuskel kommer fra latin maiusculus, som betyr «litt større».

Ordet versal kommer fra nylatin versus, som betyr «vers», og refererer til stor forbokstav i en verslinje.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bruken av majuskler avhenger av språket. På norsk brukes majuskler bare i første bokstav i en ny setning eller første bokstav i særnavn. I tysk brukes i tillegg majuskler i begynnelsen av hvert substantiv.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Minuskel
  • Versalbevaring, når et filsystem tar vare på informasjon om hvorvidt bokstaver er store (majuskel) eller små (minuskel)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Typografi.org: Historien om Fabritius-skriften (Avsnittet «faguttrykk)». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 20. februar 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]