Færøyenes riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Versjonen fra 2004

Færøyenes riksvåpen (færøysk: Skjaldarmerki Føroya) er et våpenskjold med en sølv vær (veðrur) på blå bunn. Våpenet blir ofte bare kalt Veðrur.

Væren er det eldste symbolet på Færøyene, og eldste kjente bruk er fra stolene fra 1400-tallet i Ólavskirkjan i Kirkjubøur. Senere ble den også brukt av Lagtinget i dets segl. Dette seglet gikk ut av bruk da Lagtinget ble oppløst i 1816. Etter at Lagtinget ble gjenopprettet, og selv da Færøyene var, i praksis, selvstendige under andre verdenskrig, ble ikke seglet med væren brukt.

Med Hjemmestyreloven av 1948 ble riksvåpenet tatt i bruk igjen, ikke av Lagtinget, men av Færøyenes regjering ettersom statsministerens offisielle tittel er lagmann (løgmaður), og riksvåpenet har slikt sett fulgt dette embetet. Fra 1950 tok man i bruk et rundt segl i svart og hvitt med påskriften «FØROYA LANDSSTÝRI».

1. april 2004 ble det annonsert fra Statsministerens kontor at en ny versjon av riksvåpenet, det som er i bruk i dag, ville bli tatt i bruk av det offentlige. Det nye riksvåpenet er basert på det originale fra Kirkjubøur, og fargene er hentet fra Færøyenes flagg, i motsetning til den gamle, runde versjonen som er uten farger.