Tidslinje over Færøyenes historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Færøyenes historie strekker seg tilbake til omkring år 625, med den første menneskelige bosetningen på øyene. Her følger en kort oversikt.

Før 1500[rediger | rediger kilde]

Fårebrevet fra 1298

1500-tallet[rediger | rediger kilde]

Skansin, bygd av Magnus Heinason rundt 1580
  • 1524Christian II er i pengeknipe og forsøker å låne penger av Henrik VIII av England, som til gjengjeld tilbyr Færøyene og Island i pant. Henrik VIII avslår tilbudet.
  • 1536 – Borgerkrigen i Danmark avsluttes, men har kostet Christian III mye og dermed kommet i en pengeknipe. Han prøver å låne 100 000 pund hos Henrik VIII, og blir tilbudt Færøyene og Island i pant. Hanrik VII avslår for andre gang tilbudet.
  • 1538Reformasjonen kommer til Færøyene, som blir et prosti under under Bergens biskop.
  • 1547 – Latinskolen ble grunnlagt.
  • 1579 – Den færøyske sjøhelten Magnus Heinason får handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene.
  • 1573 – Magnus Heinason mister handelsmonopolet etter beskyldninger om svindel og dårlige varer.
  • 1580 – Magnus Heinason bygde Skansin i Tórshavn som vern mot sjørøvere.
  • 1589 – Magnus Heinason blir dømt til døden ved henrettelse for sjørøveri i København til fordel for Nederland.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

  • 1619 – København overtar handelsmonopolet fra Bergen
  • 1620 – Færøyene blir underlagt Sjællands biskop
  • 1687 – Den nye Norske Lov blir innført på Færøyene

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

  • 1814 – Færøyene forblir en del av Danmark, når Norge går ut av union med Danmark og over til en union med Sverige.
  • 1816 – Det færøyske lagtinget legges ned, og Færøyene blir et dansk amt.
  • 1846V.U. Hammershaimb la grunnlaget for det færøyske skriftspråket med sin ortografi, som var et kompromiss mellom det norrøne skriftspråket og de moderne, færøyske dialektene.
  • 1848 – Færøyene blir 24. november underlagt innenriksministeriets islandske departement.
  • 1850 – Den danske grunnloven fra 1849 blir gjeldende på Færøyene.
  • 1852 – Lagtinget gjenopprettes.
  • 1856 – Opphevelse av monopolhandelen.
  • 1866Tórshavn blir kjøpstad og offisiell hovedstad.
  • 1888Julemøtet i 1888 blir starten på en nasjonal vekkelse.

1900–1950[rediger | rediger kilde]

Flaggskandalen

1950–1970[rediger | rediger kilde]

1970–1990[rediger | rediger kilde]

Et av de første færøyske frimerkene fra 1975
  • 1970Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, blir statsminister. Han blir etterhvert Færøyenes lengstsittende statsminister med 16 år i embetet.
  • 1973 – Danmark og Grønland medlem av EF samtidig som Færøyene står utenfor.
  • 1975 – Utgivelse av de første færøyske frimerker.
  • 1980 – Etter lagtingsvalget danner Pauli Ellefsen fra Sambandsflokkurin regjering sammen med Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin – den første rene, borgerlige regjeringen siden 1959. Økonomisk gikk øyene inn i en periode med høykonjunktur og jappetid.
  • 1985Pauli Ellefsens regjering går av etter lagtingsvalget, og Atli Dam blir statsminister.
  • 1988Lagtingsvalget fører til en 10 uker lang regjeringskrise. I januar 1989 danner Jógvan Sundstein fra Fólkaflokkurin en bred regjeringskoalisjon.
  • 1989 – Økonomisk krise. Bruttonasjonalprodukt faller med en tredjedel.
  • 1989 – Frihandelsavtale med EF.

1990–2000[rediger | rediger kilde]

Fra filmen Barbara
  • 1990 – Kongsboken kommer tilbake fra Sverige. Den inneholder blant annet Fårebrevet fra 1298.
  • 1990Færøyenes herrelandslag i fotball deltar for første gang i en internasjonal kvalifiseringskamp og slår overraskende Østerrike 1–0.
  • 1991 – Atli Dam blir for tredje gang statsminister.
  • 1992 – Den restriktive alkoholloven fra 1928 modereres. Mulighet for å få kjøpt øl, vin og sprit uten rasjoneringskort.
  • 1992 – Utbrytere fra Kristiligi Fólkaflokkurin (tidligere Framburðsflokkurin) stifter Miðflokkurin.
  • 1993 – Bankkrisen fører til økonomiske nedgangstider med masseemigrasjon og massearbeidsløshet. Marita Petersen blir Færøyenes første kvinnelige statsminister i en storkoalisjon mellom Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin.
  • 1994 – Velgerne vender regjeringspartiene ryggen, og særlig Javnaðarflokkurin opplever et massivt tap av velgere. Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin danner en unionsregjering.
  • 1997 – Filmen Barbara blir en stor suksess. Hovedpersonen bygger på Beinta Broberg, og spilles av Anneke von der Lippe.
  • 1998 – Selvstyrepartiene vinner lagtingsvalget, og det dannes en selvstyreregjering med Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin som statsminister. Færøyene henvender seg til Danmark med sikte på løsrivelse.
  • 1999 – Danmark og Færøyene inngår en avtale med Storbritannia om havgrensene.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

  • 2000 – Færøyene tildeler de første letelisensene etter olje og gass. Statoil får, som ett av tolv oljeselskaper, tildelt tilsammen syv letelisenser.
  • 2002 – Selvstyreregjeringen får fornyet tillit ved lagtingsvalget, men unionspartiene har størst fremgang på bekostning av selvstyrepartiene.
  • 2004Lagtingsvalget gir ikke store endringer. Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin danner regjering med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
  • 2005Fámjinserklæringen gir Færøyene utvidet selvstyre i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
  • 2005Hoyvíkavtalen sikrer frihandel mellom Færøyene og Island.
  • 2006 – Færøyene er det siste land i Norden som lovbeskytter homoseksuelle mot diskriminering (§ 266b i Straffeloven).
  • 2007 – Tjóðveldisflokkurin skifter navn til Tjóðveldi.
  • 2008 – Forhandlingene mellom regjeringspartiene strander. Ved lagtingsvalget er landet én valgkrets, og i etterkant danner Javnaðarflokkurin regjering med Tjóðveldi og Miðflokkurin med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
  • 2008 – Regjeringssamarbeidet bryter sammen, og partiene fra Jóannes Eidesgaards første regjering finner sammen med Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin som statsminister.
  • 2009 – Færøyene blir assosiert medlem i UNESCO og observatør i EFTA.

Se også[rediger | rediger kilde]