Fader vår

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fader Vår på hebraisk i Fadervårkirken i Jerusalem

Fader vår (gr. pater hēmōn, la. pater noster) eller Herrens bønn er en av de mest kjente og viktigste kristne bønner; Jesus lærte sine disipler bønnen. Bønnen blir brukt av de fleste kristne kirkesamfunn og konfesjoner i ulike sammenhenger, f.eks. gudstjenester/liturgier og privat bønn.

Det nye testamente[rediger | rediger kilde]

Bønnen finnes i to forskjellige versjoner i Det nye testamente, i rammen av Bergprekenen i Matt 6,9-13 og i rammen av en reisefortelling i Luk 11,2-4. Versjonene er relativt like og versjonen fra Matteusevangeliet er den mest brukte i kirkelige sammenhenger.

Evangeliet etter Markus har ikke Fader Vår. Derfor regnes tradisjonelt bønnen til fellesstoffet til Matteus og Lukas, i forskningen er denne regnet som en egen kilde, den såkalte Q-kilden. Hvilken versjon som er eldst av Matteus og Lukas er vanskelig å gi en konklusjon på. Det er mange indikasjoner på Lukas' versjon eldre enn Matteus' versjon, men det er også argumenter for at Matteus er eldst. Det er vanlig å si at Matteus er eldst i ordlyd, mens Lukas er eldst i form.

Matteus 6,9-13[rediger | rediger kilde]

Matteus' versjon er mer høytidelig enn Lukas' versjon. Han begynner sin versjon av bønnen med en høytidig tiltale «Vår Far i himmelen!». Og den er mer rytmisk enn Lukas' bønn, den er ordnet i seks bønner og viser frem forfatteren av Matteusevangeliet sin sans for struktur og orden. De tre første er en bønn om at Guds rike, som er et sentralt tema i Jesu forkynnelse, skal komme. De tre siste bønnene handler om de som ber og deres liv i påvente at riket skal komme.

Doksologien «For riket er ditt og makten og æren i evighet» er ikke med i de eldste og mest pålitelige manuskripter som ligger til grunn for den greske vitenskapelige tekst, det er et såkalt tekstkritisk spørsmål. Teksten er muligens føyet til i gudstjenestesammenheng etter forbilde av Det gamle testamente (f.eks. 1 Krøn. 29,11).

Gresk tekst
Πάτερ ἡμῶν ὁ ἐν τοῖς οὐρανοῖς·
ἁγιασθήτω τὸ ὄνομά σου·
ἐλθέτω ἡ βασιλεία σου·
γεννηθήτω τὸ θέλημά σου,
ὡς ἐν οὐρανῷ καὶ ἐπὶ τῆς γῆς·
τὸν ἄρτον ἡμῶν τὸν ἐπιούσιον δὸς ἡμῖν σήμερον·
καὶ ἄφες ἡμῖν τὰ ὀφειλήματα ἡμῶν,
ὡς καὶ ἡμεῖς ἀφίεμεν τοῖς ὀφειλέταις ἡμῶν·
καὶ μὴ εἰσενέγκῃς ἡμᾶς εἰς πειρασμόν,
ἀλλὰ ῥῦσαι ἡμᾶς ἀπὸ τοῦ πονηροῦ.
[ὅτι σοῦ ἐστιν ἡ βασιλεία καὶ ἡ δύναμις καὶ ἡ δόξα εἰς τοὺς αἰῶνας·]
ἀμήν.

«Ord-for-ord-oversettelse»

Far vår den (som er) i himlene!
(Det) bli helliget navnet ditt!
(Det) komme kongeriket(/-dømmet) ditt!
(Den) skje viljen din
liksom i himmel også på jord!
Brødet vårt det daglige gi oss i dag!
Og tilgi oss skyldighetene våre,
liksom også vi har tilgitt skyldnerne våre!
Og ikke (inn-)før oss inn i fristelse(/prøvelse),
men redd(/fri) oss fra det/den onde!
[For ditt er kongeriket(/-dømmet) og makten og herligheten inn i evighetene!]
Amen

Lukas 11,2-4[rediger | rediger kilde]

Lukas' versjon har en del eldre formuleringer (bl.a. «hver dag» i stedet for «i dag» hos Matteus og «for også vi tilgir» i stedet for «slik også vi tilgir») og noe mindre vekt på det eskatologiske ved bønnen enn Matteus. Dessuten begynner Lukas bønnen med et enkelt «pater», og mange mener denne innledningen viser at det er det arameiske «abba», dvs. far, som ligger til grunn (se også Rom. 8,15 og Gal. 4,6). Det er en måte å tiltale Gud på som ikke har forbilde i Det gamle testamente og er unik for Det nye testamentes tiltale til Gud. Lukas' bønn er også kortere, den mangler setningene «du som er i himmelen», «La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen» og «.., men frels oss fra det onde» som Matteus har.

Fader Vår i Norge[rediger | rediger kilde]

Frem til 1904 var bibeloversettelsene i Norge en basert på en dansk oversettelse, også Fader Vår. Frem til da hadde man brukt reviderte versjoner av den danske Resen-Svanenversjonen, denne ble sist revidert i 1873. I 1904 kom den første hele bibeloversettelse på riksmål.

I 1930 kom en ny oversettelse av Bibelen på bokmål. 1930-oversettelsens versjon av Fader Vår benyttes av den katolske kirkes og en rekke andre frikirker i Norge. Også enkelte menigheter i Den norske kirke har valgt å beholde 1930-oversettelsens ordlyd (bl.a. Indre Finnmark prosti). En av årsakene til at de foretrekker den gamle tekstens ordlyd er bønnen «Helliget vorde ditt navn» som de mener uttrykker bedre meningen i den greske tekst enn den nye oversettelsen fra 1978.

I 1978 kom en ny oversettelse av Bibelen på bokmål og følgelig et nytt Fader Vår. Denne oversettelsen er Den norske kirkes godkjente oversettelse og brukes i gudstjenester og andre sammenhenger. Denne oversettelsen ble lettere revidert i 1985, etter innsigelser (bl.a. ble en del vers utelatt fordi de ikke finnes i de yngste og beste manuskriptene). Det forhindret likevel ikke at det kom ut en alternativ norsk oversettelse av Bibelen (Norsk Bibel 1988 (NB88)), hvis Fader Vår ligger nærmere ordlyden fra 1930-oversettelsen.

I 2004 kom Bibelselskapet med forslag til en ny oversettelse. Forslaget vakte stor debatt, mange reagerte på den nye oversettelsen. Fader vår var en av tekstene som ble mest omdiskutert, ordlyden i oversettelsen ble av mange[hvem?] kritisert for å være en språklig forflatning og hverdagsliggjøring. Den nye oversettelsen åpner blant annet med «Vår Far» istedenfor «Fader vår», som har vært ordlyden siden 1873. Andre mindre endringer er gjort, f.eks. er eiendomspronomenet i de tre etterstilt. Tidligere var det «ditt rike» (foranstilt som på dansk), mens i 2005 står det «riket ditt» (etterstilt). Engasjementet i etterkant av den nye bibeloversettelsen viser at Fader Vår er en bønn som har stor betydning for kirker og menigheter.

Fremdeles er det en del kirkesamfunn som bruker eldre versjoner av Fader Vår. Både den katolske kirken og mange protestantiske kristne mener 1930-oversettelsen er en språklig bedre oversettelse enn 1978-oversettelsen og 2005-oversettelsen, og holder derfor fast ved denne. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Læstadianerne og Hans Nielsen Hauges Venner i Norge bruker Waisenhusutgaven av 1744. Med gudstjenestereformen i Den norske kirke som trådte i kraft fra desember 2011, ble 2011-oversettelsen (forsøksoversettelsen fra 2005) innført som valgfri form i Den norske kirke.

Sammenligning av ulike oversettelser av Fader Vår i norsk språkdrakt[rediger | rediger kilde]

Waisenhusutgaven av 1744

Fader vår, du som er i himlene!
Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike;
skje din vilje, som i himmelen så og på jorden!
Gi oss i dag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere;
og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
For ditt er riket
og kraften og herligheten i evighet. Amen.

1930-utgaven(NO30)

Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike;
skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
gi oss idag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
og led oss ikke inn i fristelse;
men fri oss fra det onde.
For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.[1]

1978/85-utgaven (NO78/85)

Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet. Amen.

2011-utgaven (NO2011)

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden
slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i evighet.
Amen.

Latinsk utgave[rediger | rediger kilde]

Pater noster, qui es in caelis,
sanctificetur nomen tuum.
Adveniat regnum tuum.
Fiat voluntas tua, sicut in caelo et in terra.

Panem nostrum quotidianum da nobis hodie,
et dimitte nobis debita nostra,
sicut et nos dimittimus debitoribus nostris.
Et ne nos inducas in tentationem:
sed libera nos a malo. Amen.

Den latinske utgaven har ikke med den avsluttende doksologien («For riket er ditt …»), ettersom setningen mest sannsynlig er en senere tilføyelse til den opprinnelige bønnen. I liturgisk sammenheng deler man også opp bønnen når den fremsies på andre språk, slik at presten sier noen ord mellom selve bønnen og doksologien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hvalvik, Reidar og Terje Stordalen. Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det norske Bibelselskap. Oslo. 1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bibeloversettelsen av 1930 i papirutgave

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]