Nólsoy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nólsoy
Geografi
PlasseringSentralt på Færøyene i Atlanterhavet
ØygruppeFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Nólsoy er det 2 holmer og skjær.[1]
Areal 10,32 km²
Høyeste punktEggjarklettur (372 moh.[2])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommuneTórshavn
Demografi
Befolkning224 (2019[3])
Befolkningstetthet21,71 innb./km²
Posisjon
Kart
Nólsoy
61°59′05″N 6°39′25″V

Nólsoy (IPA: [ˈnœlsɔi], foreldet dansk skrivemåte: Nolsø) er en øy sentralt på Færøyene. Den eneste bebyggelsen ligger nordvest på øya, og bærer samme navn. Den 10,3 km² store øya hadde 224 innbyggere den 1. januar 2019.[3]

Nólsoy ligger 4–5 km øst for hovedstaden TórshavnStreymoy, som øya har fergeforbindelse med. Den fremste næringsveien på Nólsoy er fiskeriet, og en stor del av befolkningen arbeider i Tórshavn.[4] Nærheten til Tórshavn bidrog i siste halvdel av 1900-tallet til å holde folketallet nokså stabilt på Nólsoy, til tross for sterk industrialisering og sentralisering.[5] Administrativt var Nólsoy sogn en del av Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872, men ble utskilt som en egen kommune i 1876.[4] Nólsoy har vært en del av hovedstadskommunen siden 2005.[6]

Nólsoy har store bestander av sjøfugl. Verdens største havsvalekoloni hekker på øya.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bygden på Nólsoy.

Nólsoy strekker seg ca. 9 km fra nordvest til sørøst. Øya har en avlang form, og er ca. 2,5 km på det bredeste.[7] Øya måler 10,32 km².[1] Nólsoy ligger øst for Streymoy, adskilt av det 4–5 km brede sundet Nólsoyarfjørður. Nólsoy beskytter den naturlige havnen i Tórshavn mot østavær fra åpen sjø. Hans A. Djurhuus gjør et poeng av dette i sin lyriske skildring av Færøyenes geografi, «Lítið yvir Føroyaland».[8]

Det høyeste punktet på Nólsoy, Eggjarklettur på det man kaller Høgoyggjin, ligger ikke mer enn 372 moh.,[9] noe som gjør Nólsoy til den laveste øya på Færøyene. Den nordligste delen av øya, Strongin, er forbundet med resten av øya med et smalt eid. Bebyggelsen og havnen på øya ligger tett på vestsiden av eidet.

Lengst sør på øya ligger sjøklippen Borðan. Et fyrtårn på Borðan har betjent skipstrafikken til Tórshavn siden 1893, og ble avbildet på den danske myntserien «Tårnmønter» i 2005.[10] Fyrtårnet var tillike avbildet på et færøysk frimerke i 1985. Fyrtårnet og fyrvokterboligen er bygd av tilhugget basalt og granitt fra stedet. Fyrtårnet på Borðan var modell for «Tårnet ved verdens ende» i William Heinesens roman med samme navn fra 1976.

BirdLife International har definert Nólsoy som et viktig fugleområde, med sine anslagsvis 90 000 par hekkende sjøfugl. Av disse er det rundt 50 000 par havsvaler – noe som gjør det til den største kolonien av sådanne i verden – 30 000 par lunder og 100 par teister.[11] Siden 1900 har bestanden av lunder blir redusert, noe som har blitt forklart med omfattende fuglefangst.[12] Nólsoy har også Færøyenes eneste kjente bestand av ville frosker.[13]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Rundt år 1400 ble øyas navn skrevet Norsæy eller Nors-ǫy. Det første leddet antas å komme av norrønt *nor eller *nǫr, i betydningen «smalt stykke, landhals», en substantivering av adjektivet nǫrr, «trangt». Det passer til bygdas beliggenhet på et smalt eid.[14][15]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nólsoy var hjemstedet til Nólsoyar-Páll, en nasjonalhelt på Færøyene på grunn av diktning og innsatsen for å gjøre slutt på handelsmonopolet.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 100
1840 153 +53,0%
1860 148 −3,3%
1890 209 +41,2%
1901 240 +14,8%
1921 268 +11,7%
1960 244 −9,0%
1966 306 +25,4%
1970 324 +5,9%
1977 358 +10,5%
1983 350 −2,2%
1989 345 −1,4%
1995 352 +2,0%
2000 259 −26,4%
2005 264 +1,9%
2010 253 −4,2%
2015 218 −13,8%
2019 224 +2,8%
Kilde: Offentlig statistikk.[3][4][16][17]
  • 1349 – Bygda Korndal har vært bebodd fra 1300-tallet til midten av 1700-tallet. Man kan enda se rester av bosetningen. En av ruinene kalles Prinsesseruinen; ifølge sagnet bodde det her en skotsk prinsesse, som sammen med sitt elsker hadde stukket av fra hennes far.[18]
  • 1674 – Det nederlandske skipet «Konning David» forliser ved Nólsoy. Mannskapet reddes, og de lokale for en god belønning.
  • 1677 – Fire franske krigsskap ankrer opp ved Nólsoy bygd, hvor de gjør seg kampklare for å angripe Tórshavn. Tórshavn skanse overgir seg etter ett angrep, og fransmennene plyndrer Tórshavn.
  • 1706 – Korndalur nevnes i skrifter som bebodd, kort tid senere er stedet forlatt.
  • 1782 – De ansvarlige for monopolhandelen oppfører et vippefyr på Stongin, Nólsoys nordspiss.
  • 1806Nólsoyar Páll dikter det berømte Fuglakvæðið da han blir tiltalt for smugling.
  • 1836 – En 6-mannsbåt fra Nólsoy, på vei til øya med byggematerialer til en ny skole, forliser. Kun én av mannskapet redder seg i land. Skolen innvies året etter.
  • 1846 – Nólsoys innbyggere klager til den danske overmyndigheten i Roskilde over skoleplikten, som betyr at man ikke kan ta guttene i alderen 7–14 år med på fiske, da disse er pliktige til å gå på skole.
  • 1970 – Folketallet på øya når sitt høyeste, med ca. 350 personer. Tallet har senere, som for alle de små øyene, minket, og ligger i dag på snaut 250 personer.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Ruten mellom Tórshavn og Nólsoy har tidligere vært trafikkert av passasjerferger, senest av MS «Ritan», men fra 2010 av bilfergen M/F «Ternan».[19] Overfarten tar omtrent 25 minutter.[20] Det er få veier og lite biltrafikk på øya.

Kjente personer fra Nólsoy[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Oyggjastøddir» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 20. desember 2014. 
  2. ^ «Fjøll» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 23. desember 2018. Besøkt 20. desember 2014. 
  3. ^ a b c «IB01010 Fólkatalsbroytingar skiftar á fødd, deyð, flutt og bygd, mánaðarliga» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 16. april 2019. 
  4. ^ a b c Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 280–287. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 20. desember 2014. 
  5. ^ Coull, J.R. (1967). «A Comparison of Demographic Trends in the Faroe and Shetland Islands». Transactions of the Institute of British Geographers (engelsk) (41): 165. ISSN 0020-2754. 
  6. ^ «Kommunalu økini. Nólsoy» (færøysk). Tórshavnar kommuna. Arkivert fra originalen 18. juni 2012. 
  7. ^ Weitemeyer, Harald (red.) (1904). «Nolsø». Kongeriget Danmark (dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 850. 
  8. ^ Djurhuus, Hans A. (1921). «Lítið yvir Føroyaland». Varðin (færøysk). 1 (1). ISSN 0902-4638.  Fra diktet: «Nólsoy ryggin úr sær spennir, stendur stinn – so long og mjá, verjir fyri Havnarvág.»
  9. ^ «Fjøll» (færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 20. desember 2014. 
  10. ^ «Tårnmønter» (dansk). Danmarks Nationalbank. Arkivert fra originalen 29. november 2014. 
  11. ^ «Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs). FO011 Nólsoy» (engelsk). BirdLife International. Arkivert fra originalen 20. desember 2014. 
  12. ^ Stempniewicz, Lech og Jensen, Jens-Kjeld (2007). «Puffin harvesting and survival at Nólsoy, The Faeroes». Ornis Svecica (engelsk). 17 (2): 95–99. ISSN 1102-6812. 
  13. ^ Jensen, Jens-Kjeld (2011). «Froskar og paddur í Føroyum» (PDF). Veingjasuð (færøysk). Føroya Fuglafrøðifelag. 2 (1): 6–9. 
  14. ^ Matras, Christian (1939). «Færöerne». I Olsen, Magnus. Nordisk kultur, bd. V. Stedsnavn (dansk). Oslo: Aschehoug. s. 54. OCLC 5129683. 
  15. ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 118. ISBN 82-990840-0-8. 
  16. ^ Trap, J.P. (1901). «Nolsø Sogn». Kongeriget Danmark (dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 860–861. 
  17. ^ Blangstrup, Chr. (1924). «Nolsø». Salmonsens konversationsleksikon (dansk). 17 (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlagsboghandel. s. 1005–1006. 
  18. ^ Johansen, Oddvør og Fuglø, Edward (1996). Kongsdóttirin í Nólsoy (færøysk). Tórshavn: Føroya Lærarafelag. ISBN 99918-1-080-3. 
  19. ^ Samferðsluætlan 2012–2024 (færøysk). Tórshavn: Landsverk. 2012. s. 21. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. 
  20. ^ «Oyggjaleiðir (Ferry). Tórshavn - Nólsoy» (færøysk og engelsk). Strandfaraskip Landsins. Arkivert fra originalen 20. desember 2014. Besøkt 20. desember 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Egon (2007–2009). Nólsoy. Søgubrot og fólk (færøysk). 2 bind. Tórshavn. ISBN 978-99918-3-280-7. 
  • Hansen, Egon (1988). Kirkjan á Tanganum 1863–1988 (færøysk). Nólsoy: Nólsoyar kirkjuráð. OCLC 923446418. 
  • Hansen, Steffen Stummann (2009). På vandring i Nólsoys fortid. Arkæologisk-historisk guide til Nólsoy (dansk) (2. rev. utg.). Nólsoy: Nólsoyar Fornminnisfelag. ISBN 978-99918-3-283-8. 
  • Hermansson, Nanna (1976). Nólsoy. En färöisk bygd i omvandling. Skrifter utgitt av Etnologiska sällskapet i Lund (svensk). 5. Lund: C.W.K. Gleerup. ISBN 978-91-40-04389-4. 
  • Viderø, Kristian Osvald (1994). Saga Streymoyar og Nólsoyar (færøysk). Tórshavn: Bókagarður. OCLC 35318369. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]