Gøtudansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gøta

Gøtudansk (færøysk: gøtudanskt, IPA: [ˈgøːtʊdaɲ̊kst]) er den skandinaviske uttalen av dansk som man ofte hører på Færøyene.

Gøtudansk minner om uttalen i norsk og er derfor lett forståelig for både dansker, nordmenn og svensker. Det er en aksent av dansk som følger skriften mer bokstavtro enn det tilfellet er i innfødt dansk, og med et færøysk tonefall. Eksempelvis har gøtudansk ikke stød, og det er hardere enn de danske dialektene. Men gøtudansk er ikke en dialekt i egentlig forstand, ettersom det ikke er noens morsmål, men alltid et tillært fremmedspråk.

Den færøyske språkforskeren Jógvan í Lon Jacobsen skriver om gøtudansk i språkundervisningen på Færøyene:

Sitat Den skandinaviske uttalen har også den pedagogiske fordel at man lærer mye bedre dansk rettskrivning, og det er en kjensgjerning at mange færøyinger er meget dyktige til å skrive dansk. Moderne dansk uttale ligger unektelig meget langt fra skrevet dansk. Jeg mener likevel ikke at man skal ‘gå tilbake’ til den skandinaviske uttale av dansk, men lærerne bør gjøre elevene oppmerksomme på den og understreke den store praktiske betydning den kan ha i kommunikasjonen med skandinaver inklusive dansker. Sitat

Navnet gøtudansk er sannsynligvis avledet av navnet på bygda GøtaEysturoy, i betydningen «slik de snakker dansk i Gøta». Dette til tross for at gøta også kan bety gate på færøysk. Forklaringen gatedansk allikevel ikke særlig sannsynlig, ettersom man aldri har snakket dansk «på gata» på Færøyene.

I populærkulturen er metalgruppen Týr sin fremførelse av det gamle, danske kvadet Ramund Hin Unge et godt eksempel på bruken av gøtudansk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jógvan í Lon Jacobsen: «Føroyskt – Færøsk». I: Sprogforum nr. 19, 7. utgave, 2001, s. 40–45. (Les)