S
S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.
Innhold |
Bruk [rediger]
S er forkortelse og symbol for blant annet dette:
- S er det kjemiske symbolet for grunnstoffet svovel.
- s er symbolet for sekund i SI-systemet. I norsk rettskriving kan man også å bruke «sek» (uten punktum) som forkortelse for sekunder.
- På biler er S nasjonalitetsmerket for Sverige.
- S – særdeles godt – tilsvarte i mange år toppkarakteren 6.
- S er symbolet for siemens i SI-systemet.
- S brukes ofte som forkortelse for sentrum av en by. Det kan også betegne himmelretningen sør.
- S er brukt som forkortelse for figuren Supermann, og er plassert sentralt på brystet av drakten hans.
- I norsk grammatikk er s en forkortelse for substantiver.
Historie [rediger]
| Føniksk Šîn |
Etruskisk S | Gresk Sigma |
|---|---|---|
 |
 |
 |
Semittisk Šîn («tenner») representerte en ustemt postalveolar frikativ /ʃ/ (som i skjære). Gresk manglet denne lyden, og den greske bokstaven sigma (Σ) ble tegnet som skulle representere /s/. I etruskisk og latin ble /s/-verdien opprettholdt, og kun i moderne språk har bokstaven blitt brukt til å representere andre lyder.
Lang ſ og rund s [rediger]
Fram til rundt 1400-tallet ble den lille bokstaven s skrevet som «lang s», altså tegnet ſ (som ser ut som en f uten tverrstrek). S-formen ble bare brukt til store bokstaver. Ved boktrykkerkunstens inntog begynte noen trykkere å bruke den moderne formen av s, kalt «rund s» i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord. Senere ble den moderne formen brukt overalt, og spredte seg til manuskripter også.
Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet ligaturen ß som fremdeles er i bruk i tysk skriftspråk.
Lang ſ gikk ut av bruk i antikva omtrent år 1800, etter at skriftdesignere som franskmannen François-Ambroise Didot begynte å lage «moderne» skrifter uten lang ſ, og forleggere som den britiske John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i fraktur, men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. (Aftenpoſten skiftet ut brødskriften i påsken 1912.)
Eksempler [rediger]
|
|||||||||||||||||||||||
