S

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.

[rediger] Bruk

S er forkortelse og symbol for blant annet dette:

• S er det kjemiske symbolet for grunnstoffet svovel.
• s er symbolet for sekund i SI-systemet. I norsk rettskriving kan man også å bruke «sek» (uten punktum) som forkortelse for sekunder.
• På biler er S nasjonalitetsmerket for Sverige.
• S - særdeles godt - tilsvarte i mange år toppkarakteren 6.
• S er symbolet for siemens i SI-systemet.
• S brukes ofte som forkortelse for sentrum av en by. Det kan også betegne himmelretningen sør.
• S er brukt som forkortelse for figuren Supermann, og er plassert sentralt på brystet av drakten hans.
• I norsk grammatikk er s en forkortelse for substantiver.

[rediger] Lang og rund s

Liten s ble tidligere satt på to forskjellig måter: Lang s – ſ – (som så ut som en f uten tverrstrek) var det vanlige tegnet for liten s. Rund s – s – ble brukt i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord. Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet ligaturen ß som fremdeles er i bruk i tysk skriftspråk.

Eksempler:

• Aftenpoſten
• Adresſeaviſen
• Farſunds Avis
• Fredriksſtad Blad
• Moſs Avis

Lang ſ gikk ut av bruk i antikva omtrent år 1800, etter at den britiske forleggeren John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i fraktur, men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet.