Vestfrisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Vestfrisisk» kan også referere til Friesland og frisere.
Vestfrisisk
Frysk
Kart
Brukt i Nederland
Region Vadehavskysten
Antall brukere 440 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Frisisk
Vestfrisisk
Offisiell status
Offisielt i Friesland (Nederland)
Språkkoder
ISO 639-1 fy
ISO 639-2 fry
ISO 639-3 fri – vestfrisisk
stq – saterfrisisk
frr – nordfrisisk

Wikipedia på vestfrisisk
Portal: Språk

Vestfrisisk (frysk) er det frisiske språket som snakkes i de nederlandske provinsene Friesland og Groningen. Når frisisk omtales i denne artikkelen er det vestfrisisk (Westerlauwers) det henviser til. I tillegg til vestfrisisk eksisterer fortsatt de mindre frisiske språkene østfrisisk (Saterfrisisk) og nordfrisisk.

Offisielt frisisk[rediger | rediger kilde]

Offisielt frisisk er utviklet basert på dialektene kleifrisisk og woudfrisisk, denne blir brukt i undervisning og i offentlig forvaltning. Frisisk rettskrivning har gått gjennom flere reformer, sist med Steatestavering (Statsrettskrivinga) for den Frisiske provinsen i 1980.

Nederland anerkjenner frisisk som nasjonalt minoritetsspråk. I tillegg er språket beskytta av den europeiske traktaten for vern av regionale minoritetsspråk. Frisisk språk og litteratur er valgfritt fag i Friesland og man kan ta eksamen på videregående nivå. Videre kan man studere frisisk ved Universitetene i Amsterdam (Universiteit van Amsterdam) og Groningen (Rijksuniversiteit Groningen).

Provinsen Friesland

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Frisisk kan deles opp i følgende dialekter:

  1. Noordhoeks (nord for Dokkum)
  2. Kleifries (nord og vest for Leeuwarden (Ljouwert))
  3. Woudfries (øst i Friesland og lengst vest i provinsen Groningen)
  4. Zuidwesthoeks (lengst sør og sør-vest i Friesland)
  5. Hindeloopers (i Hindeloopen)
  6. Aasters og Westers (øst og vest på øya Terschelling)
  7. Schiermonnikoogs (på øya Schiermonnikoog)

Antall brukere[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble frisisk snakket av omtrent 440 000 i Friesland. Av disse hadde omtrent 350 000 frisisk som morsmål, det tilsvarer litt over halvparten av befolkninga i Friesland. Det finnes ingen nyere undersøkelse om hvor mange som snakker frisisk på verdensbasis. I en publikasjon i 1976 ble antallet frisiskspråklige anslått til 700.000.[2]

Relaterte språk[rediger | rediger kilde]

Siden det 16. århundre blei det i en del frisiske byer snakka et blandingsspråk av hollandske dialekter og frisisk. Denne er kjent som byfrisisk. Denne språkvarianten som vanligvis regnes som en nederlandsk dialekt, snakkes i tillegg i Bildt, på øya Ameland og i Midsland på øya Terschelling.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Et eksempel på frisisk (Lytt ):

Bûter, brea, en griene tsiis; (smør, brød og grønn ost)
wa't dat net sizze kin, is gjin oprjochte Fries. (den som ikke kan si det, er ingen oppriktig friser)

Et annet eksempel er den frisiske nasjonalsangen, De âlde Friezen. Første vers og refreng går slik:

Frysk bloed tsjoch op! Wol no ris brûze en siede,
En bûnzje troch ús ieren om!
Flean op! Wy sjonge it bêste lân fan d'ierde,
It Fryske lân fol eare en rom.

Refreng: Klink dan en daverje fier yn it rûn
Dyn âlde eare, o Fryske grûn!
Klink dan en daverje fier yn it rûn
Dyn âlde eare, o Fryske grûn!

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall for frisisk
  2. ^ Gordon, Raymond G., Jr. (ed.), 2005. Ethnologue: Languages of the World, Fifteenth edition. Dallas, Tex.: SIL International. Online version

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]