Teknisk Ukeblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forsiden til en utgave fra 1883

Teknisk Ukeblad (ISSN 0040-2354) er tidsskrift om teknologi som utgis av Teknisk Ukeblad Media.

Tidsskriftet distribueres til alle medlemmer til Teknisk Ukeblad Medias eierorganisasjoner (Tekna og NITO). Bladet har et opplag på 132 000 og 295 000 ukentlige lesere, [1] og kommer nå ut med 18 utgaver i året mot tidligere 42.

Tidsskriftet ble startet i 1854 som Polyteknisk Tidsskrift, og er dermed verdens eldste i sitt slag. Den Norske Ingeniør- og Arkitekt-forening og Den Polytekniske Forening gikk i 1883 sammen om å gi ut Teknisk Ugeblad.[2] I 1968 ble bladet slått sammen med NITOs tidsskrift Teknikk. Polyteknisk Forening har solgt sin eierandel[når?] og nå eies Teknisk Ukeblad Media av Nito og Tekna, som hver har 50% eierandel.[trenger referanse] Siden 1995 har redaksjonen også publisert innhold via en egen nettside. Nettsiden når bredere enn til bladets opprinnelige målgruppe, med rundt 250.000 unike ukentlige brukere.[trenger referanse]

Siden 2009 er administrerende direktør Jan Moberg, mens redaktør for magasinutgaven er Tormod Haugstad[3]. Svein-Erik Hole er redaktør for selskapets digitale publikasjoner. Teknisk Ukeblad Media har ca 75 ansatte, hvorav de fleste jobber med digitale flater. Teknisk Ukeblad Media har i senere tid også tatt over en rekke andre nettsider gjennom oppkjøp: digi.no, tek.no, gamer.no og diskusjon.no.

«Årets Ingeniørbragd»[rediger | rediger kilde]

Teknisk Ukeblad hadde tidligere prisen Årets Ingeniørbragd som etter statuttene skulle tildeles «en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i Norge og være sluttført innen utgangen av året», eller «et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt».

Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no som teller 1/3 og en fagjury som teller 2/3. Vinneren mottar et trofé av kunstneren Marius Watz. Prisen deles vanligvis ut på etterjulsvinteren.[4]

I 2014 bestod fagjuryen av juryleder Torbjørn Digernes, professor NTNU, Lise Lyngsnes Randeberg, president Tekna, Trond Markussen, president Nito, Liv Kari Hansteen, adm. dir. RIF, Erling Kvadsheim, næringspolitisk direktør, Norsk olje og gass, Ernst Kristiansen, konserndirektør, Sintef, Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver Abelia og Mona Askmann, direktør, Energi Norge.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Teknisk Ukeblad ble i 2015 tildelt Fagpresseprisen. I 2013 ble tu.no kåret til Årets nettside av Fagpressen. I 2012 og 2016 fikk samme nettsted utmerkelsen Årets nisjenettsted fra Mediebedriftenes Landsforening.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kort om Teknisk Ukeblad Media AS
  2. ^ "Fra redaktionen", Norsk Teknisk Tidsskrift (1883) årg. 1, 1ste hefte, s. 3
  3. ^ Ny direktør i Teknisk Ukeblad[død lenke]
  4. ^ Teknisk Ukeblad (14. januar 2014): Tett kamp om teknologibragden, hentet 20. desember 2014
  5. ^ Teknisk Ukeblad: Dette er årets ingeniørbragd 2012, hentet 20. desember 2014
  6. ^ Teknisk Ukeblad: Farsund Aluminium Casting står bak Ingeniørbragden 2011, hentet 20. desember 2014
  7. ^ Teknisk Ukeblad: Full klaff for FMC, hentet 20. desember 2014
  8. ^ Teknisk Ukeblad: Ingeniørbragden kåret til årets oppfinnelse, hentet 20. desember 2014
  9. ^ Teknisk Ukeblad: Og bragden går til..., hentet 20. desember 2014
  10. ^ Teknisk Ukeblad: Lagspill bak ingeniørbragden, hentet 20. desember 2014
  11. ^ Teknisk Ukeblad: Radar god for gull, hentet 20. desember 2014
  12. ^ Teknisk Ukeblad: Skipsdesign ble Årets ingeniørbragd 2005, hentet 20. desember 2014
  13. ^ Teknisk Ukeblad: Autostore vant Ingeniørbragden 2004, hentet 20. desember 2014
  14. ^ Teknisk Ukeblad: Gründere med bakkekontakt vant Ingeniørbragden 2003, hentet 20. desember 2014
  15. ^ Teknisk Ukeblad: LykkeTrollet er bradgvinneren 2001/2002, hentet 20. desember 2014
  16. ^ Teknisk Ukeblad: Århundrets ingeniørbragd 1900-2000: Trollbinder hele verden, hentet 20. desember 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]