Betzy Kjelsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Betzy Kjelsberg
33512 Betzy Kjelsberg.jpg
Betzy Kjelsberg fotografert i 1935. Hun bærer ordenstegn for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]
Født 1. november 1866
Svelvik
Død 3. oktober 1950 (83 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Norske Kvinners Nasjonalråds første styre i 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.

Betzy Aleksandra Kjelsberg (født Børresen 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950) var en norsk politiker (Avholdspartiet, Venstre), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør i perioden 19101936 og forkjemper for kvinnesaken. Hun kjempet frem Fabrikktilsynsloven av 1892.

Familieliv[rediger | rediger kilde]

Hun hadde norsk far og skotsk mor. Faren døde da Betzy var barn, og moren Jessie Børresen tok med seg datteren fra Svelvik til Drammen, hvor hun startet pensjonatvirksomhet. Etter noen år giftet moren seg på nytt. Betzys stefar var kjøpmann og ville prøve å etablere seg i Kristiania. Familien bosatte seg på Grønland i nærheten av stefarens nye butikk. Betzy fikk begynne å lese til examen artium, men avbrøt utdannelsen da hun i 1885 ble gift med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg. Sammen flyttet de til Drammen, der Betzy Kjelsberg visstnok var byens første kvinnelige syklist. Paret fikk seks barn. Betzy Kjelsberg er oldemor til den nåværende FrP-politikeren Siv Jensen og Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge.

Studioportrett av Betzy Kjelsberg fra 1899. Fotografi fra Norsk Teknisk Museums bildearkiv.
Betzy Kjelsberg fotografert i 1899. Med håndskrift påført ordene "Som foredragsholder 1899". Bildet tilhører Norsk Teknisk Museums fotoarkiv. Kilde: Digitalt Museum.

Karriere og politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Høsten 1883 begynte Betzy Børresen på et privat kurs hos løytnant Michael Hald for å lese til examen artium. Hald var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet opp denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn Marie Holst hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Betzy ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet.[2] I 1883 opprettet hun og medelevene diskusjonsforeningen Skuld, som snart fikk en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant Cecilie Thoresen som i 1882 hadde blitt Norges første kvinnelige student.[2]

I 1885 flyttet hun til Drammen, og fikk sitt første barn i 1886. Hun begynte tidlig å engasjere seg for å skape endringer i byen. Hun dannet Kvinnelig Handelsstands forening (1894), Drammen Kvinnesaksforening (1896), dens husmorskole (1899), Drammens Sanitetsforening (1899) og Drammen Kvinneråd (1903). I 1905 ble hun innvalgt i kommunestyret for Avholdspartiet. Nasjonalt sett var hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904), også som leder. I 1909 ble hun en av de fem første kvinnene i Norge med tittelen fabrikkinspektør, med arbeidstittel inspektrise. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.

For Venstre var hun, som det første kvinnelige medlem, med i sentralstyret mellom 1926 og 1938. Kjelsberg-biograf Magnhild Folkvord hevder mange hadde ventet at hun skulle bli sosialminister i Johan Ludwig Mowinckels regjering i 1928. Kjelsberg kritiserte partilederen offentlig for å ikke inkludere kvinner i regjeringen. [3]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kjelsberg ble 30. januar 1935 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig virksomhet».[4] I 1916 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.[5]

Bøker om Betzy Kjelsberg[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Frid Ingulstad ga i 2015 ut en biografi om Betzy Kjelsberg på Cappelen Damm forlag. Ingulstad skrev i forordet til boken Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne at hennes interesse for Kjelsberg ble vekket da hun gjorde research til en romanserie om fabrikkarbeiderne ved Akerselven[1].

Magnhild Folkvord ga i 2016 ut biografien Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar på Samlaget forlag.[6]

Til minne om Betzy Kjelsberg[rediger | rediger kilde]

På 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel i 1956 ble det avduket et minnesmerke av billedhuggeren Maja Refsum ved Akerselva.[7] Betzy Kjelsberg ble hedret på frimerke i 1993 og har flere veier oppkalt etter seg. Den ene veien er i Stavanger, Betzy Kjelsbergs gate og den andre i Oslo, Betzy Kjelsbergs vei, vedtatt av Oslo bystyre 29. april 1959, og den tredje og siste ved samme navn på Åssiden i Drammen. Betzy Krisesenter ble i 1980 etablert i Drammen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: portrett, kvinne, kvinnesaksforkjemper, ...». DigitaltMuseum. Besøkt 20. februar 2012. 
  2. ^ a b Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3. 
  3. ^ Dagsavisen: Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør - 27. februar 2016]
  4. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 463.
  5. ^ «Betzy Kjelsberg», kongehuset.no.
  6. ^ Samlaget. «Betzy Kjelsberg». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 11. mars 2017. 
  7. ^ Skulptur på fredag – Kulturetaten i Oslo kommune 8. april 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]