Johan Castberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Castberg
Johan Castberg 1900.jpg
Født 21. september 1862
Brevik, Norge
Død 24. desember 1926 (64 år)
Oslo, Norge
Begravet Vestre gravlund
Yrke Jurist, politiker
Parti Arbeiderdemokratene
Nasjonalitet Norge
Norges justisminister
1908–1910
Regjering Knudsen I
Norges handelsminister
1913
Regjering Knudsen II
Norges sosialminister
1913–1914
Regjering Knudsen II

Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik i Telemark, død 24. desember 1926 i Oslo),(sønn av Johan Christian Tandberg Castberg), var en norsk jurist og politiker. Han ble cand.jur. i 1884. I 1888 slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888-1901. Sønnen Frede Castberg ble født på Gjøvik i 1893. Deretter var han statsadvokat i Hedmarken og Kristians lagsogn 1902-06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906-24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.

Castberg var stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926. Castberg var statsråd i Gunnar Knudsens første regjering som leder av justisdepartementet fra 1908 til 1910, og i Gunnar Knudsens andre regjering som leder av Handelsdepartementet 1913 og Sosialdepartementet (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved unionsoppløsningen i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som republikk.

Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var Ferdinand Lassalle, grunnlegger av de tyske sosialdemokratiske parti. Hjemfallsretten og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert amerikanske Henry George. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig sosialisme - han var aldri motstander av privatkapitalisme. Ifølge Rune Slagstad bygget Castberg en ideologisk bro mellom liberaldemokratisk folkelighet og norsk sosialdemokrati. Castberg var motstander av toll og ville i stedet ha progressiv skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen voldgift som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.[1]

«Castbergske lover»[rediger | rediger kilde]

Johan Castberg (til høyre) og Gunnar Knudsen, statsminister 1908–1910 og 1913–1920, på vei til Slottet i Oslo

Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover».[2] Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915), foruten de Castbergske barnelover, som blant annet innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Castberg ble tildelt 7. juni-medaljen.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Skulpturen «Mor og barn» på Gjøvik er et minnesmerke over Johan Castberg.

En vei i Oslo er oppkalt etter Castberg, og vest for Gjøvik kirke er et minnesmerke over ham som fremhever innsatsen hans; skulpturen «Mor og barn» har et relieff av Castberg på sokkelen og teksten: Nasjonal selvstendighet. Fritt folkestyre. Sosial rettferd. Monumentet er laget av Arne Durban og ble avduket 1967.[3]

22. april 2013 ble det annonsert at oljefeltene Skrugard og Havis skulle oppkalles etter Johan Castberg og få navnet Johan Castberg-feltet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trond Åm: Sosialradikalisme på norsk. Klassekampen, 3. september 2015.
  2. ^ Johan Castberg. Kildenett. Besøkt 7. juni 2013
  3. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]