Velupillai Prabhakaran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Velupillai Prabhakaran
வேலுப்பிள்ளை பிரபாகரன்
Født26. november 1954[1][2]Rediger på Wikidata
ValvettithuraiRediger på Wikidata
Død19. mai 2009Rediger på Wikidata (54 år)
Nanthi-lagunen[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tamil EelamRediger på Wikidata
Medlem av TamiltigreneRediger på Wikidata
leder for Tamiltigrene

Velupillai Prabhakaran, med tilnavnet «Thambi» (lillebror), (født 26. november 1954 i Velvettithurai, opplyst å være drept 17. mai 2009) var leder for Tamiltigrene, en militant organisasjon som søker å opprette en uavhengig tamilsk stat i deler av Sri Lanka.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Velupillai Prabhakaran ble født i den nordlige kystbyen Velvettithurai, som den yngste av fire søsken.[4] Født hindu, og ble med i studentgruppen TIP, under standardiserings debattene.[5] Han skal ha vært en gjennomsnittlig student, sky og opptatt av bøker.[4] I 1972 grunnla Prabhakaran organisasjonen Tamil New Tigers (TNT)[6] som ble en forgjenger til flere andre som protestert mot den politiske retningen landet tok etter frigjøringen fra Storbritannia som satte minoriteten med tamiler opp mot majoriteten i det singalesiske folket.

I 1975, etter å ha blitt sterkt involvert i tamil-bevegelsen, utførte han sitt første politiske mord mot ordføreren i Jaffna, Alfred Duraiappah, ved å skyte han på kloss hold da han gikk inn i et hindu-temple i Ponnaalai. Drapet kom som et svar på en hendelse i januar 1974, der ni tamiler ble drept og 50 skadet av politiet, der radikale tamiler la skylden på Alfred Duraiappah,[7] da han støttet Sri Lanka Freedom Party (SLFP) som var involvert i volden, og for å ha forrått de tamilske nasjonalistene på Jaffna halvøyen.[8]

Han ble også anklaget av indiske myndigheter for å være innblandet i drapet på Rajiv Gandhi i 1991, da en selvmordsbomber angivelig skal ha angrepet etter ordre fra Prabhakaran. Han anses også å være ansvarlig for selvmordsangrepet som tok livet av Sri Lankas president Ranasinghe Premadasa den 1. mai 1993.[4][9]

Han ble ettersøkt av Interpol for terrorisme, mord, organisert kriminalitet og konspirasjon for å utføre terrorisme.[10]

Et lik som en antok for å være Prabhakaran ble funnet av hæren i Sri Lanka den 17. mai 2009.[11] Prabhakaran ble funnet av regjeringsstyrker i en ambulanse som prøvde å flykte.[12] Meldingene om han var død eller ikke, vekslet i tiden etter den første meldingen, men den 18. mai bekreftet så srilankiske regjeringskilder at Prabhakaran var funnet død, han ble skutt da han forsøkte å flykte fra fremrykkende regjeringsstyrker.[13] Tre andre tamilske opprørsledere og Prabhakarans sønn ble også funnet drept, iflg regjeringen.[13] Et bilde av liket ble offentliggjort av myndighetene den 19. mai, selv om tamilgeriljaen fremdeles hevdet at han var i live.[14] Sønnen til Prabhakaran, Charles Anthony, var også blant de døde som var identifisert, ifølge myndighetene.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Velupillai Prabhakaran, biography/Velupillai-Prabhakaran
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Velupillai Prabhakaran, 00000025821
  3. ^ http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-17312914
  4. ^ a b c (en) «The enigma of Prabhakaran». BBC News. 2. mai 2000. Besøkt 18. mai 2009. 
  5. ^ (en) Heilmann-Rajanayagam 1994: Side 37
  6. ^ (en) Heilmann-Rajanayagam 1994: Side 38
  7. ^ (en) Welcome to UTHR, Sri Lanka
  8. ^ (en) Asia Times: Sri Lanka: The Untold Story
  9. ^ (en) «Tamil Tiger Leader Velupillai Prabhakaran». Time Magazine. Besøkt 18. mai 2009. 
  10. ^ (en) «Wanted: VELUPILLAI, Pirabhakaran». Interpol. 4. oktober 2006. Arkivert fra originalen 3. september 2006. 
  11. ^ (no) «- LTTE-lederen er funnet død». Nettavisen.no. 17. mai 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. mai 2009. 
  12. ^ (en) «Sri Lanka rebel chief 'killed' ». Al Jazeera. 18. mai 2009. Besøkt 18. mai 2009. 
  13. ^ a b (no) «- LTTE-lederen er drept». VG. 18. mai 2009. Besøkt 18. mai 2009. 
  14. ^ a b (no) «Her er beviset». Nettavisen. 19. mai 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. mai 2009.