Evangelikalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den internasjonale vekkelsespredikanten og baptistpastoren Billy Graham representerer amerikansk evangelikalisme, lavkirkelig, bibeltro protestantisme. Bilde fra Duisburg i Tyskland 1954.

Evangelikalisme (etter engelsk Evangelicalism) eller evangelikalsk kristendom er en en type lavkirkelig protestantisme som er særlig kjent fra kristne grupper og kirkesamfunn i USA. Gruppene av evangelikanere kan tilhøre ulike konfesjoner, men framhever Bibelens autoritet og bekjenner seg til en konservativ teologi og fundamentalistisk kristendom. De evangelikale legger vekt på personlig tro og omvendelse, på vekkelse, helliggjørelse og ansvaret kristne har for å misjonere. Evangelikalismen har røtter i tysk pietisme, engelsk metodisme, folkelige vekkelsesbevegelser på 1800-tallet og pinsebevegelsen på 1900-tallet.

Betegnelse[rediger | rediger kilde]

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

«Evangelikalisme» som begrep stammer fra midten av 1500-tallet, avledet fra det senlatinske ordet evangelicus i betydningen «forkynner av evangeliet».[1] Fra 1750-tallet har det særlig blitt brukt om en protestantisk retning som betoner viktigheten av omvendelse, dåp, frelse ved tro og et strengt religiøst liv.[1]

«Evangelikalsk» og «evangelisk»[rediger | rediger kilde]

Evangelikalisme må ikke forveksles med begrepet evangelisk kristendom (merk forskjellen i skrivemåte), slik det brukes i Europa (blant annet i Skandinavia og Tyskland), som er en generell betegnelse på protestantiske kirker, og da spesielt de evangelisk-lutherske (herunder den norske statskirken) og kalvinistiske kirker.

Teologi og politiske syn[rediger | rediger kilde]

Samling i Gateway Church, et åpen, karismatisk kirke i Southlake i Texas. Kirkesamfunnet ble i 2014 regnet som USAs tredje største.
Kirke i São Paulo i Brasil som tilhører Igreja Universal do Reino de Deus (Universal Church of the Kingdom of God), et kirkesamfunn knyttet til pinsebevegelsen
Den evangelisk-lutherske frikirke, «Frikirken», i Tønsberg.

Evangelikalismen har sin historiske opprinnelse i pietistiske utbrytere fra den anglikanske kirke i England på 1700-tallet. Bevegelsen kjennetegnes av en bokstavtro bibeltolkning og «gjenfødte» kristne som har et inderlig forhold til Gud og legger stor vekt på Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde.

Evangelikalske kristne blir av representanter for de etablerte kristne tradisjonene ofte sett på som fundamentalister. Evangelikalsk kristendom står gjennom sin vekt på bokstavtro bibelfortolkning og lekmannsforkynnelse i motsetning til den mer akademiske kristendommen innen de etablerte kirkene. Den katolske kirke og de lutherske statskirkene har isteden en lang akademisk fortolkningstradisjon knyttet til Bibelen, og forkynnelsen fra disse er en oppgave for universitetsutdannede teologer med filosofisk skolering i tillegg til den rene dogmatiske skolering.

Politisk er evangelikanerne konservative, de stemmer gjerne på Det republikanske partiet i USA og anser kapitalisme som foretrukken samfunnsordning og sosialisme som en politisk hovedfiende. De evangelikale støtter i tillegg aktivt den israelske staten, også bosetningene på okkuperte områder. Jødenes tilbakevending til det hellige land i Midtøsten oppfyller angivelig Bibelens profetier om endetiden, og mange evangelikale kristne vil påskynde Jesu gjenkomst gjennom å hjelpe Israel. Evangelikanerne utgjør en viktig velgergruppe i amerikansk politikk og er dermed en betydelig maktfaktor i samfunnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «evangelical», «evangelist (n.)», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]