Hopp til innhold

George Armstrong Custer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Armstrong Custer
Født5. des. 1839[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New Rumley[5]
Død25. juni 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Big Horn County[5]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUnited States Military Academy
EktefelleElizabeth Bacon Custer
FarEmanuel Henry Custer[6]
SøskenThomas Custer
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWest Point Cemetery[5]
Signatur
George Armstrong Custers signatur
George Armstrong Custer på Commons

George Armstrong Custer (født 5. desember 1839 i New Rumley i Ohio i USA, død 25. juni 1876 ved Little Bighorn River i det som nå er delstaten Montana) var amerikansk kavalerioffiser og midlertidig generalmajor i den amerikanske borgerkrigen og oberstløytnant i indianerkrigene.[7] Han var gift med Elizabeth Clift Bacon.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Custers forfedre, Paulus og Gertrude Küster, emigrerte til Nord-Amerika rundt 1693 fra Rhinland i Tyskland, sannsynligvis blant de tusenvis av tyske flyktninger som gjennom britisk arrangert innvandring for å sikre nybyggere.[8][9]

Custer ble født New Rumley i Harrison County i Ohio, av foreldrene Emanuel Henry Custer (1806–1892), bonde og smed, og Marie Ward Kirkpatrick (1807–1882).[10] Han hadde to yngre brødre, Thomas Custer og Boston Custer, som begge ble drept sammen med ham i slaget ved Little Bighorn. Hans øvrige søsken var familiens to yngste barn, Margaret Custer og Nevin Custer, som var plaget av astma og reumatisme. Custer hadde også noen eldre halvsøsken.[11]

I henhold til familiekorrespondanse, fikk Custer sitt navn etter den protestantiske geistlige George Armstrong, i tråd med faren håp om at sønnen også skulle gå inn i presteskapet.[12]

USMA kadett George Armstrong Custer, ca. 1859

Militær

[rediger | rediger kilde]

Custer var utdannet ved United States Military Academy i West Point, hvor han ble tatt opp i juni 1857 og uteksaminert i 1861 som sekondløytnant, rett etter at borgerkrigen brøt ut. Borgerkrigen gjorde at utdannelsen ble forkortet fra fem til fire år, og han gikk ut et år tidligere enn forventet i en klasse med 34 kadetter.[13] Gjennom hele sitt liv utfordret Custer begrensninger og regler. I løpet av sine fire år på West Point, fikk han hele 726 anmerkninger, blant de verste i West Points historie.[14]

Borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]
Custer i 1860-årene
Sekondløytnant George A. Custer avbildet med sin tidligere klassekamerat, den tilfangetatte konfødererte løytnanten J.B. Washington, en assistent til general Johnston, ved Fair Oaks, Virginia, 1862

Under den amerikanske borgerkrigen deltok Custer i alle slagene mellom det første slaget ved Bull Run i 1861 og fram til slaget ved Appomattox Court House i 1865.

Custer ble utnevnt til sekondløytnant i 2. kavaleriregiment og sluttet seg umiddelbart til sitt regiment ved det første slaget ved Bull Run, hvor kommandanten Winfield Scott satte ham til å overlevere beskjeder til generalmajor Irvin McDowell. Etter slaget ble han overført til 5. kavaleriregiment, hvor han tjenestegjorde i løpet av de første dagene av nordstatenes offensiv i det nordøstlige Virginia i 1862.

Han avanserte raskt og ble utnevnt til midlertidig kaptein i mai 1862, mens han tjenstegjorde som stabsoffiser for generalmajor George B. McClellan som da hadde kommandoen over Army of the Potomac. I november samme år, ble han i sin faste grad forfremmet fra sekondløytnant til løytnant faste grad. 28. juni 1863, tre dager før slaget ved Gettysburg, forfremmet general Alfred Pleasonton Custer direkte fra kaptein til generalmajor og sjef for en brigade frivillige, bare 23 år gammel.[7][13] Han fikk kallenavnet «The Boy General» («guttegeneralen»).[7] Han var en fargerik og pågående militær leder gjennom flere av slagene under borgenkrigen. Han var kjent for sitt mot, og tidvis dumdristighet, da han i front ledet sine menn og nærmest hev dem inn i kamp.

Han var en av nordstatshærens mest framstående kavaleriledere, men manglet erfaring med å føre større forband med styrker fra ulike våpengrener.[15]

Indianerkrigene

[rediger | rediger kilde]
Custer (t.v.) med storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland i 1872

Da borgerkrigen var over, og de store frivillige nordstatshærene ble demobilisert, gikk Custer tilbake til sin gamle kapteinsgrad og stilling i 5. kavaleriregiment. Custer tok en lengre permisjon og reiste til New York City for å undersøke sine muligheter der.[16] hvor han vurderte karriere innen jernbane og gruvedrift.[17]

Custer ble utnevnt til oberstløytnant i det nydannete 7. kavaleriregiment,[18] med hovedkvarter i Fort Riley i Kansas.[19] Som følge av en henstilling fra hans overordede, general Philip Sheridan, ble Custer også utnevnt til midlertidig generalmajor.[18] Han deltok i generalmajor Winfield Scott Hancocks ekspedisjon mot Cheyenne i 1867. 26. juni 1867 ble løytnant Lyman Kidders styrke, bestående av ti soldater og en speider massakrert på vei til Fort Wallace. Løytnant Kidder skulle levere beskjeder til Custer fra general William Sherman, og dager senere fant Custer og letestyrken de drepte soldatene.

Framstilling av slaget ved Little Bighorn

Etter Hancocks ekspedisjon ble Custer stilt for krigsrett i Fort Leavenworth i Kansas for ulovlig permisjon, da han hadde forlatt sin post for å besøke sin hustru. Han ble suspendert i et år, men kalt tilbake til tjeneste før tiden, etter en forespørsel fra generalmajor Philip Sheridan, som ville ha Custer med som sin planlagte vinteraksjon mot Cheyenne, og Custer fikk tillatelse til å vende tilbake til tjensten i 1868,før suspensjonen hadde utløpt.

Han ble slått og selv drept av en sammensatt indiansk styrke bestående av sioux- og cheyenneindianer, ledet av Crazy Horse og Sitting Bull under slaget ved Little Bighorn 25. juni 1876. Custer og samtlige av hans 225 soldater ble drept, herunder hans to yngre brødre, en nevø og en svoger. Nederlaget kom som følge av at Custer gikk til angrep uten å vente på forsterkninger.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Armstrong-Custer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118523082, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 13017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=george+armstrong;n=custer[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Find a Grave, Find a Grave-ID 249[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Torbjørn Sirevåg (14. februar 2009). «George Armstrong Custer». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2015. 
  8. ^ Wert, Jeffry D. (1996). Custer: The Controversial Life of George Armstrong Custer. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-81043-3. , s. 15.
  9. ^ Connell, Evan S. (1984). Son Of The Morning Star. San Francisco, California: North Point Press. ISBN 0-86547-160-6. , s. 352.
  10. ^ Custer fra folketellingen u 1850 i North Township, Ohio.
  11. ^ Wert, Jeffry D.: Custer: The Controversial Life of George Armstrong Custer, ss. 17-18, New York: Simon & Schuster, 1996. ISBN 0-684-83275-5
  12. ^ Merington, Margurite (1987). The Custer Story: The Life and Intimate Letters of George A. Custer and His Wife Elizabeth. Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-8138-2. 
  13. ^ a b Eicher, John H. and David J. Eicher (2001). Civil War High Commands. Stanford, California: Stanford University Press. ISBN 0-8047-3641-3.  s. 196.
  14. ^ «George Custer: Facts Summary Information». Besøkt 31. mars 2014. 
  15. ^ Boatner, Mark M. III: The Civil War Dictionary, side 216, New York: McKay, 1988
  16. ^ Utley, Robert M.: Cavalier in Buckskin: George Armstrong Custer and the Western Military Frontier, side 38, revidert utgave, Norman, OK: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-3387-2.
  17. ^ Utley 2001, s. 39.
  18. ^ a b Utley 2001, s. 40.
  19. ^ Utley 2001, s. 41.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Armstrong_Custer&oldid=24142139»