Dust Bowl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
På 1930-tallet var det i det sentrale prærie- og steppelandet The Great Plains i USA flere enorme sand- og jordstormer under en årelang tørkeperiode som blir kalt The Dust Bowl. Bildet viser en tett sky av støv fra løs, tørr jord i en støvstorm i Spearman i Texas 14. april 1935.

The Dust Bowl («støvskåla»,[1] «støvgropa»[2] eller «støvbollen»[3]) er kallenavn på en økologisk miljøkrise i sentrale områder av Nord-Amerika i 1930-årene og navn på de områdene som ble rammet av den, det vil det vidstrakte prærie- og steppelandet The Great Plains i midtvesten i USA og Canada (særlig Saskatchewan). Perioden er preget av økonomisk depresjon, ekstrem tørke og voldsom erosjon på grunn av vind, der det øverste laget av jordsmonnet i det tørre landskapet blåste bort i voldsomme støvstormer. Tørken berørte de sørlige og sentrale slettene i delstatene Colorado, Nebraska, Kansas og Oklahoma ned til New Mexico og Texas. De nordlige præriene i USA ble ikke like hardt rammet. Ødeleggelsene i jordbruket forlenget den store depresjonen i landet og førte til stor utflytting fra de verst rammede prærieområdene. Dårlige jordbruksmetoder med oppløyd gressdekke og årelang tørke forårsaket hendelsene. Det verste var over rundt 1937, men mindre støvstormer varte helt til 1941.[4]

Uttrykket dust bowl som tilnavn på de berørte områdene ble skapt av en journalist våren 1935. Det er siden også blitt brukt om tilsvarende ekstreme tørkeperioder og tørre, ufruktbare jordbruksområder andre steder.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede fra 1860-tallet var det en tilstrømning av jordbrukere til præriene. Før og på 1920-tallet flyttet mange flere bønder ut til slettene da de så nye muligheter til å øke produksjonen. Gresslettene ble pløyd opp for å dyrke hvete. I mange år med mye regn kunne man dyrke svært meget korn. I begynnelsen av 1930-tallet satte det inn en vedvarende tørketid. Til tross for dette fortsatte bøndene å dyrke på samme vis; jordsmonnet ble berøvet sitt gressdekke av pløyingen over enorme områder, og fordi man pløyde i rette linjer og ikke etter landskapets konturer ble jordsmonnet ytterligere blottlagt for erosjonskreftene. Jorden ble utarmet for næringsemner og at markens topplager som holdt jorden på plass forsvant.[4] En rekordavling av hvete i 1931 førte til at kornprisene sank og bøndene fikk en tyngre økonomisk situasjon.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Kart fra amerikanske landbruksmyndigheter som viser delstater og fylker i USA som ble rammet av tørken 1935–1938. Berørte delstater er Colorado (CO), Nebraska (NE), Kansas (KS), New Mexico (NM), Texas (TX) og Oklahoma (OK).

I 1931 begynte tørken å gjøre seg gjeldende for alvor. Vinden trakk opp partikler fra bakken og dannet store støvskyer. I 1931 begynte sandstormene å rase, og da det ikke fantes plantedekke som kunne holde tilbake jord- og sandpartiklene i marken ble det dannet enorme støvskyer. I 1932 ble det rapportert om 14 sandstormer, i 1933 om 38.[4] Sandstormene blåste inn over hus og boområder og skapte meget vanskelige forhold for befolkningen. Partikkeltettheten i luften økte til den grad at solstrålene ikke kunne bryte gjennom. Mennesker som pustet inn den skitne luften fikk helseproblemer.

Den aller verste tørken og erosjonen berørte 100 000 000 acre (400 000 km²) sentrert i panhandle-områdene i både Texas og Oklahoma og de tilgrensende deler av New Mexico, Colorado og Kansas.[5]

Støvskyene kunne blåse østover over lange strekninger. Ved en anledning ble omkring 5000 tonn støv sluppet over Chicago.[6] Samme stormen rammet dagene etter byer langt østenfor, som Buffalo, Boston, Cleveland, New York City og Washington, D.C.[7] Den vinteren (1934–1935) falt det rød snø i New England.

En masseflukt av utarmede bønder og landarbeidere fra Oklahoma (såkalte Okies) og andre av delstatene på slettene startet, ikke minst mot California.

Mottiltak[rediger | rediger kilde]

Amerikanerne lærte meget om jordbruksteknikker og økologi av krisen. Blant tiltakene som ble tatt i bruk var konturpløying, varierende (ikke så dyp) plogdybde, tilsåing av bomullsåkrene etter innhøstningen, tiltak mot overbeiting ved reduksjon av dyreholdet, skogplanting, ugresskontroll og annen jordpleie.

Den økologiske krisen foranlediget den amerikanske regjeringen til å opprette Soil Conservation Service, nå kalt Natural Resources Conservation Service.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ [3]
  4. ^ a b c «Illionis.edu». Besøkt 4. januar 2012. 
  5. ^ Hakim, Joy (1995). A History of Us: War, Peace and all that Jazz. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509514-6. 
  6. ^ «Surviving the Dust Bowl». 1998. Besøkt 19. september 2011. 
  7. ^ Stock, Catherine McNicol (1992). Main Street in Crisis: The Great Depression and the Old Middle Class on the Northern Plains, p. 24. University of North Carolina Press. ISBN 0-8078-4689-9.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Montgomery: Dirt: The Erosion of Civilizations. University of California Press, 2008
  • Dayton Duncan: The Dust Bowl - An Illustrated History. Chronicle Books, San Francisco 2012, ISBN 9781452107943
  • Christophe Masutti: Les faiseurs de pluie. Dust Bowl, écologie et gouvernement (Etats-Unis, 1930-1940), DHVS/Univ. Strasbourg, sous licence CC-By-Sa, 2012. webside
  • Timothy Egan: The Worst Hard Time: The Untold Story of Those Who Survived The Great American Dust Bowl, Houghton Miflin Company, New York, 2006, ISBN 0-618-34697-X.
  • Paul Bonnifield: The Dust Bowl: Men, Dirt, and Depression, University of New Mexico Press, Albuquerque, 1978, ISBN 0-8263-0485-0
  • Katelan Janke: «Survival in the Storm: The Dust Bowl Diary of Grace Edwards, Dalhart, Texas, 1935», i Scholastic, september 2002, ISBN 0-439-21599-4
Romaner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]