Frederick Jackson Turner

Frederick Jackson Turner
Født		14. nov. 1861 Portage
Død		14. mars 1932 (70 år) San Marino
Beskjeftigelse		Historiker, skribent
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		University of Wisconsin Johns Hopkins University
Doktorgrads- veileder		Herbert Baxter Adams (1890)
Far		Andrew Jackson Turner
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Forest Hill Cemetery
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences American Antiquarian Society (1907) American Historical Association (president)
Utmerkelser		Pulitzerprisen for historie (1933) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Frederick Jackson Turner på Commons

Frederick Jackson Turner (født 14. november 1861, død 14. mars 1932) var en amerikansk historiker. Han er mest kjent for verket The Significance of the Frontier in American History (1893).

Liv og gjerning

Turner var født i Portage, Wisconsin. Han gikk ut med eksamen fra University of Wisconsin-Madison i 1884. Seks år senere avla han doktorgraden ved Johns Hopkins University, med en avhandling om pelshandelen i Wisconsin. I egenskap av professor i historie ved University of Wisconsin (1892-1910) og Harvard University (1910-24), fikk han stort gjennomslag for sine teser om amerikansk historie. Han vektla 'the frontier (grenselandet), med nybyggersamfunn og nybyggerånden som forutsetning for amerikansk tenkemåte. Dette lå ofte til grunn i andre historikere sine verker om ulike sider ved det amerikanske samfunnet.

Frontier-tesen

Turner presenterte sin frontier-tese 12. juli 1893 i en forelesing for American Historical Association under verdsutstillingen i Chicago. Førelesingen The Significance of the Frontier in American History øvde større påverkning enn noe annat i hele den US-amerikanske historiografien. Resten av sin levetid holdt Turner fram med å skrive og tale kring dette temaet, men alt vesentlig i hans oppfatning eksisterte allerede i den opprinnelige førelesinga.

Her hevdet han at ånden i USA så vel som suksessen kan knyttes direkte til landets ekspansjon vestover. Ifølge Turner oppstod den unike identiteten i kryssingspunktet mellom det siviliserende i nybyggersamfunnet og råskapen i villmarkslivet. Det oppstod der en ny type borger. En med makt til å temme villmarka, en som villmarka utstyrte med kraft og individualitet.

Egenarten i de US-amerikanske institusjonene kommer, seier Turner, av omstendigheter som har tvunget fram tilpassinger gjennom de endringene et folk som har kryssa et helt kontinent, og hele tiden har måtte tilpasse seg en tilværelse fra det enkle i villmarka til det kompliserte i storbylivet. USA ble en ny og demokratisk nasjon, for "i grenseområdenes smeltedigel ble immigrantene amerikanisert, frigjorde og sammensmeltet til en blandingsrase, som hverken i nasjonalitet eller egenskaper var engelsk". Individualismen i grenseområda har fra første stund blitt fremmende for demokratiet. Han hevdet videre at framveksten av nasjonbevissthet og utviklingen av de US-amerikanske politiske institusjonene var betinget av at grensen vart dyttet framover. De viktigste politiske stridsspørsmålene oppsto gjennom grensens (the frontier) stadige forflytting vestover.

Kritikk

Turners tese var smigrende for US-amerikanerne sin selvfølelse. Den passet samtidig godt med samtidens tenking preget av darwinismen og miljøteori. Reaksjonen kom på 1930-tallet, da Turners generaliseringer ble kritisert fra flere vitenskaplege leirer. Den rådende økonomiske depresjonen åpnet for tolkinger som tok utgangspunkt i at grenseområda for lengst var bosatte, og at USA sin løfterike framtid virket forsvunnet.

Under og etter 2. verdenskrig ble frontier-tesa med sine isolasjonistiske trekk fortsatt mindre attraktiv for US-amerikanske historikere. Til dette kom at de yngre historikerne i større grad kom fra storbyene, mot tidligere fra bondemiljø, og hadde ikke like lett for å knyte fri åkerjord sammen med den demokratiske utviklingen.