Poppelslekten

Poppelslekten
	Svartpoppel
	Nomenklatur
	Populus; L.
	Populærnavn
	poppelslekten, popler
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Vierordenen
Familie	Vierfamilien
Slekt	Poppelslekta
	Økologi
Antall arter	ca. 43
Habitat	terrestrisk
Utbredelse	Eurasia, Nord-Amerika, Afrika
	Inndelt i
	gråpoppel; osp; Populus adenopoda; Populus alba; Populus angustifolia; Populus balsamifera; Populus deltoides; Populus euphratica; Populus fremontii; Populus grandidentata; Populus heterophylla; Populus ilicifolia; Populus lasiocarpa; Populus laurifolia; Populus maximowiczii; Populus mexicana; Populus nigra; Populus petrowskyana; Populus sieboldii; Populus simonii; Populus tremuloides; Populus trichocarpa; Populus wilsonii;

Poppelslekten er en slekt av løvfellende planter i vierfamilien. De er mellomstore til store løvtrær som vokser i de fleste strøk på Den nordlige halvkule. Den eneste arten som vokser naturlig i Norge er osp, men flere andre arter blir plantet.

Bladene på mange av artene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele treet til å se ut som det bølger i vinden.

Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og næringssalter.

I september 2006 ble det kunngjort at kjempepoppel (Populus trichocarpa) var det første treet hvor hele DNA-koden hadde blitt kartlagt.

En populær art i alléer og kulturmark rundt middelhavslandene er pyramidepoppel, som ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet og i Norden på 1900-tallet.

Flere av artene i poppelfamilien kan utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge og er derfor svartelistet hos Artsdatabanken. Dette gjelder særlig balsampoppel og berlinerpoppel. Andre arter av poppel har blitt en ikke-invaderende del av norsk natur. Dette gjelder bla. svartpoppel og sølvpoppel.