Almeslekta
| Almeslekta | |
|---|---|
 Lundalm i England | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ulmus L. |
| Norsk(e) navn: | almeslekta, alm |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Almefamilien |
| Antall arter: | 20–40 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | den nordlige halvkule |
| Arter: | |
Almeslekta (Ulmus) er ei slekt i almefamilien.
Slekta omfatter løvfellende eller eviggrønne trær og busker. Kvistene har aldri torner, men har hos noen arter et tykt korklag eller to korklister. Bladene er asymmetriske ved basis og er enkelt- eller dobbelttannede. Blomstene er tvekjønnede, og pollineringen skjer ved hjelp av vinden. Det er 3–9 pollenbærere. Frukten er en flat nøtt med vinger.
Almeslekta har en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og én art krysser ekvator på Sumatra og Sulawesi. Mange av artene er svært variable, og hybrider forekommer også. På grunn av dette varierer antall arter i slekta mellom 20 og 40 i ulike oversikter.
I Norge finnes bare én art, alm (Ulmus glabra), mens lundalm (Ulmus minor) går nordover til østlige Danmark, Bornholm, Öland og Gotland, og vrangalm (Ulmus laevis) vokser i sørøstlige Danmark, på Öland og i Sør-Finland.
Alm er nyttige og vakre trær. Veden er hard og meget bestandig under vann eller nedgravd i jord; den er blitt brukt blant annet til redskapsskaft, geværkolber, hjulnav, møbler, båtbygging, kaikonstruksjoner og damluker. Flere arter plantes i hager, parker og langs gater, blant annet hybriden parkalm (Ulmus × hollandica). Engelsk alm, som var typisk for det engelske kulturlandskapet, ble tidligere regnet som en egen art, Ulmus procera, men regnes nå som kultivaren Ulmus minor 'Atinia'.
En stor del av almetrærne i Europa og Nord-Amerika ble i siste halvdel av det tyvende århundre drept av en soppsykdom, almesyken. Den spres av barkbiller.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 58–59. ISBN 82-512-0355-4.
- «Almar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 23. juni 2015.
- G. Caudullo og D. de Rigo (2016). «Ulmus – elms in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.
- «Ulmus». The Plant List. Besøkt 23. juni 2015.
- «Ulmus». Flora Europaea. Besøkt 23. juni 2015.
- «Ulmus». Flora of North America. Besøkt 23. juni 2015.
- «Ulmus». Flora of China. Besøkt 23. juni 2015.
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 247–253. ISBN 82-10-01282-7.
- B. Kucera og H.H. Myhra (1996). Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær (PDF). Norsk Treteknisk Institutt. s. 16–19. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) almeslekta i Encyclopedia of Life
- (en) almeslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) almeslekta hos Artsdatabanken
- (sv) almeslekta hos Dyntaxa
- (en) almeslekta hos Fossilworks
- (en) almeslekta hos ITIS
- (en) almeslekta hos NCBI
- (en) almeslekta hos The International Plant Names Index
- (en) almeslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Ulmus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ulmus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
