Almeslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Almeslekta
Lundalm i England
Lundalm i England
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ulmus
L.
Norsk(e) navn: almeslekta, alm
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Almefamilien
Antall arter: 20–40
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den nordlige halvkule
Arter:

Almeslekta (Ulmus) er ei slekt i almefamilien.

Slekta omfatter løvfellende eller eviggrønne trær og busker. Kvistene har aldri torner, men har hos noen arter et tykt korklag eller to korklister. Bladene er asymmetriske ved basis og er enkelt- eller dobbelttannede. Blomstene er tvekjønnede, og pollineringen skjer ved hjelp av vinden. Det er 3–9 pollenbærere. Frukten er en flat nøtt med vinger.

Almeslekta har en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og én art krysser ekvatorSumatra og Sulawesi. Mange av artene er svært variable, og hybrider forekommer også. På grunn av dette varierer antall arter i slekta mellom 20 og 40 i ulike oversikter.

I Norge finnes bare én art, alm (Ulmus glabra), mens lundalm (Ulmus minor) går nordover til østlige Danmark, Bornholm, Öland og Gotland, og vrangalm (Ulmus laevis) vokser i sørøstlige Danmark, på Öland og i Sør-Finland.

Alm er nyttige og vakre trær. Veden er hard og meget bestandig under vann eller nedgravd i jord; den er blitt brukt blant annet til redskapsskaft, geværkolber, hjulnav, møbler, båtbygging, kaikonstruksjoner og damluker. Flere arter plantes i hager, parker og langs gater, blant annet hybriden parkalm (Ulmus × hollandica). Engelsk alm, som var typisk for det engelske kulturlandskapet, ble tidligere regnet som en egen art, Ulmus procera, men regnes nå som kultivaren Ulmus minor 'Atinia'.

En stor del av almetrærne i Europa og Nord-Amerika ble i siste halvdel av det tyvende århundre drept av en soppsykdom, almesyken. Den spres av barkbiller.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]