Louisiana (Ny-Spania)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det spanske Louisianas utbredelse i Nord-Amerika
Louisiana har flere betydninger

Louisiana var navnet på et administrativt distrikt i Ny-Spania fra 1764 til 1803 som omfattet territoriet vest for Mississippi-elven, samt New Orleans. Området var tidligere Fransk Louisiana (La Louisiane), oppkalt i 1682 etter kong Ludvig XIV, men ble overført som følge av fredsforhandlingene etter syvårskrigen.

For å kunne etablere en spansk koloni i Louisiana, rekrutterte den spanske militære lederen Bernardo de Gálvez, som var guvernør i Louisana på den tiden, en gruppe spansk-talende folk fra Kanariøyene til å emigrere til Nord-Amerika.[1] I 1778 forlot en rekke skip med destinasjon for Louisiana med flere hundre nybyggere. Skipene stoppet i Havana og Venezuela, hvor halvparten av nybyggerne forlot skipene (hvorav 300 ble igjen i Venezuela). Til slutt, mellom 2 100[2] og 2 736[3] fra Kanariøyene ankom Louisiana og bosatte seg nær New Orleans, ved Barataria-bukten i det som idag er St. Bernard Parish. Mange av nybyggerne flyttet imidlertid av en rekke årsaker. Barataria ble utsatt for tropiske sykloner i 1779 og i 1780, og ble da forlatt og befolkningen flyttet til andre områder i kolonien Louisiana, og noen flyttet helt til Vest-Florida.[4] I 1782 reiste en utbrytergruppe av innvandrerne fra Kanariøyene i St. Bernard til Valenzuela, 37 km nordvest for New Orleans.[3]

I 1779 ankom ytterligere et skip med 500 mennesker fra provinsen Málaga i Andalusia til Spansk Louisiana. Disse kolonistene ble ledet av oberstløytnant Francisco Bouligny, og bosatte seg i New Iberia i Louisiana hvor de blandet seg med cajun-nybyggere.

I 1782, under den amerikanske uavhengighetskrigen og den anglo-spanske krig innenfor de franske Revolusjonskrigene, rekrutterte Bernardo de Gálvez soldater fra bosetningene fra Kanariøyene i Louisiana og Galveston (i Texas i Ny-Spania, som ble bebygget med nybyggere fra Kanariøyene fra 1779) til sine styrker. De deltok i tre større militære slag, slaget ved Baton Rouge i 1779, beleiringen av Fort Charlotte i 1780 og slaget ved Pensacola i 1781, hvor de kastet britene ut fra Gulfkysten. I 1790 bosatte en blandet gruppe nybyggere som hadde bodd i Galvestonmed bakgrunn fra Kanariøyene og fra Mexico til Galveztown i Ascension Parish i Louisianna, og kom slik unna de årlige flommene og lange tørkeperiodene i dette området.[3]

Området, bestående av det som idag kalles for Louisiana-kjøpet, ble overrakt til franskmennene i 1803 før det noen dager senere ble USAs eiendom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Santana Pérez, Juan Manuel; Sánchez Suárez, José Antonio: Emigración por Reclutamientos canarios en Luisiana («Emigrasjon fra Kanariøyene til Louisiana»), Servicio de Publicaciones, 1992, side 133
  2. ^ Samuel G. Armistead: La Tradición Hispano - Canaria en Luisiana (Hispanic Tradition - Canary in Louisiana), side 51 - 61. Anrart Ediciones. red, første utgave, mars 2007.
  3. ^ a b c St. Bernard Isleños. LOUISIANA'S SPANISH TREASURE: Los Islenos, besøkt 26. mars 2016
  4. ^ Hernández González, Manuel: La emigración canaria a América («Emigrasjon fra Kanariøyene til Louisiana»), side 15 og 43 - 44 (om ekspedisjonene, og emigrasjon fra Kanariøyene til Florida og Texas), side 51 (om emigrasjon fra Kanariøyene til Louisiana), første utgave, januar 2007