Vierslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vierslekten
polarvier (Salix polaris)
polarvier (Salix polaris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix
L.
Norsk(e) navn: vier, selje, pil
Hører til: vierfamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladede planter
Antall arter: 400
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hovedsakelig nordlige halvkule
Delgrupper:

Vierslekten (Salix) er en planteslekt i vierfamilien med løvfellende trær, busker og dvergbusker. Trær og store busker med smale blad kalles pil, trær og store busker med brede blad kalles selje, og lave busker og dvergbusker kalles vier.

Barken er grå, og det er ofte ribber under barken. Vinterknoppene er dekket av ett skjell i motsetning til poppelslekten som har flere skjell. Bladene er spredte, enkle og helrandete eller tannete. Vierslekten er særbu med egne hann- og hunnplanter. Blomstene er insektpollinerte og samlet i opprette rakler. Blomstringen skjer tidlig på våren og er viktig for humledronninger og andre tidlige insekter når de våkner etter vinterdvalen.

Slekten har omkring 400 arter. Den forekommer hovedsakelig i arktiske og tempererte områder på den nordlige halvkule, men det er også noen få arter i tropene og de tempererte områdene i sør. Hybrider er vanlige, og noen eksemplarer er svært vanskelig å artsbestemme.

I Norge finnes det naturlig 23 arter og i tillegg mange hybrider. Den mest kjente er selje som vokser i hele landet. Svartvier og ørevier er vanlige i lavlandet. Et ganske vanlig tre i lavlandet utenom Vestlandet er istervier. Vanlige vierarter i fjellet er sølvvier, lappvier, ullvier, setervier og den lille musøre. På kalkrik grunn i fjellet finnes den aller minste arten, polarvier, sammen med rynkevier og småvier. Langs kysten vokser krypvier.

Doggpil og mandelpil finnes viltvoksende ved store elver i indre strøk på Østlandet, og mandelpil finnes også i Trøndelag. Hvitpil, kurvpil og skjørpil vokser ikke vilt i Norge, men er vanlig plantet og finnes forvillet.

Artene i vierslekten spiller en viktig rolle i økosystemene, spesielt i tundraområder og langs elver og vassdrag. Insekter, som biller og sommerfugllarver, eter bladene. Mange bladveps har larver som lever enten i sammenrullede blader eller i galler på bladene hos Salix-arter. Hjortedyr og bever beiter på blader, kvister og bark. Den forholdsvis løse veden gjør at hakkespetter ofte hakker reirhull i selje og piletrær. Hullene blir senere tatt i bruk av andre fuglearter, pattedyr og insekter.

Blad og bark inneholder salisylsyre som har blitt brukt som smertestillende og feberdempende medisin. Den er nå erstattet av kunstig fremstilt acetylsalisylsyre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 187–190. ISBN 82-10-01282-7. 
  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 46–51. ISBN 82-512-0355-4. 
  • «Selje, pil og vier». Norsk naturleksikon. Det beste. 1975. s. 333–334. ISBN 82-7010-038-2. 
  • «Viden». Den virtuella floran. Besøkt 18. april 2015. 
  • «Salix». Artsdatabanken. Besøkt 18. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Salix – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Salix – detaljert artsinformasjon