Pleistocen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
CO2-innhold i atmosfæren og tilsvarende varme og kalde perioder i midtre og sen pleistocen

Pleistocen (2 588 000–11 700 år siden) følger pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) og er den første epoken i kvartær. Epoken omfatter de de store istidene. Kvartær består av pleistocen og holocen (fra 11 700 år siden til i dag).

I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at grensa mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensa var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i Middelhavet, mens den nye grensa stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den nordlige halvkule.

Pleistocen ble tidligere delt i tre aldere: undre, midtre og øvre pleistocen. Etter endringene i 2009 deles epoken i fire: gela (2,588–1,806 mil. år siden), calabria (1,806–0,781 mil. år siden), midtre pleistocen (781 000–126 000 år siden) og yngre pleistocen (126 000–11 700 år siden).

I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbruksalderen (neolitikum), samt annen «fininndeling» av tidsepokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

Navnet pleistocen ble gitt av den skotske geologen Charles Lyell.

Kilder[rediger | rediger kilde]


geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.