Stokkand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stokkand
Hann og hunn
Hann og hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anas platyrhynchos
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stokkand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Tribus: Grasender
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: semi-akvatisk
Utbredelse: Palearktis og Nearktis

Stokkand (Anas platyrhynchos) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien.

Stokkand er en vanlig andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år. Tamender (A. p. domesticus) stammer fra stokkand.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stokkand måler cirka 55–70 cm, vingespennet 75–100 cm.[1] Hannen veier cirka 870–1 800 g, hunnen cirka 735–1 320 g.[1]

Vingespeilene er blå, med grønt skjær. Føttene er gule eller rødgule. Nebbet er bare litt utvidet mot spissen, eller ikke i det hele tatt. Hunnen er mørkebrun på oversiden og rustgul under. Hannen er mørkegrønn på hode og hals. Halsen er dessuten omgitt av en hvit ring. Ryggsiden er brunaktig, skuldrene, sidene og buken gråspekket, brystet kastanjebrunt.

Fordi forskjellen i fjærdrakt mellom kjønnene er så stor, klassifiserte Linné først hannen og hunnen som to forskjellige arter. Hunnen kan dessuten lett forveksles med ærfugl-hunnen, men stokkanda har lavere og flatere nebb enn ærfuglen.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Stokkand regnes som primært herbivor, men det har lenge vært kjent at arten kan ha en omnivor diett i deler av året. Nylig er det imidlertid avdekket at stokkender også kan drepe og ete andre fugler, selv om det er sjeldent.[2]

Hekking[rediger | rediger kilde]

Stokkanda begynner eggleggingen straks etter issmeltingen. Redet ligger ofte nært vann, og inneholder 10-12 hvitaktige egg. Rugetiden er mellom 27 og 28 dager før eggene blir klekket. Det nyklekte avkommet mates med kromelk i den første perioden. Deretter tar det fra 50 til 60 dager før ungene er flyvedyktige.

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stokkender finnes over store deler av den nordlige halvkule. Inndelingen av arten følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras & Kirwan (2017).[1]

Treliste

Den foreslåtte underarten neoborea er synonymisert med nominatformen.[1]

Jakt på stokkand[rediger | rediger kilde]

I Norge kan arten fritt jaktes på hav og fjord i perioden 10. september til 23. desember, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. I resten av landet er det jakt i perioden fra 21. august til 23. desember.[3] Det felles mer enn 50 000 individer hver år i Norge.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). Mallard (Anas platyrhynchos). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ Petrovan, S.U. & Leu, M. (2017) Hunting and consumption of passerine birds by wild Mallards (Anas platyrhynchos). Waterbirds 40(2): 187–190.
  3. ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 2 (FOR-2012-03-01-190)» (norsk). Lovdata. Besøkt 28. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]