Wind Cave nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wind Cave nasjonalpark
Dryppsteinformasjoner av boxwork-typen er karakteristiske for parken.
LandUSA
DelstatSør-Dakotas flagg Sør-Dakota
Ligger iCuster County
Nærmeste bosetningRapid City
Areal114 km²
Opprettet9. januar 1903
Årlig besøkstall591 049 (i 2006)
Kart
Wind Cave nasjonalpark
43°44′00″N 102°30′00″V

Kart over parken
Bison i Wind Cave nasjonalpark

Wind Cave nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Sør-Dakota, USA. Parken ble etablert 9. januar 1903, og er på 114 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er selve hulen Wind Cave med dens spektakulære kalsittformasjoner, og i tillegg et av de største prærieområdene i USA.

Hulen er kjent for kalsittformasjoner kjent som «boxwork» på engelsk. Omtrent 95% av verdens boxwork-formasjoner finnes i Wind Cave. Wind Cave er også kjent for sine isrose-formede stalaktitter kalt «frostwork». Hulen er verdens fjerde lengste hule med sine 192.5 km med utforskede passasjer. Hulens nåværende (2010) utforskede lengde er ca. 215 km, med rundt 6 nye kilometer oppdaget hvert år i gjennomsnitt.

Lakotaindianerne i Black Hills fortalte legender om et hull som pustet vind, og de regnet det som et hellig sted. Den første skriftlige beretningen om hulene kom i 1881 etter at Tom og Jesse Bingham hadde besøkt hulene.

Over hulen har parken den største gjenværende blandingsgressprærien i USA. Her lever en av de fire siste frie bisonstammene i Nord-Amerika. Andre dyrearter er wapiti, svartfotilder (Mustela nigripes), prærieantilope og præriehunder.

Den ble etablert i 1903 av president Theodore Roosevelt som den syvende nasjonalparken i USA og var den første hulen til å få status som nasjonalpark i verden. I nærheten av parken ligger Jewel Cave National Monument, et enda lengre hulesystem.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]