The First Four Years

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The First Four Years
Forfatter(e)Laura Ingalls Wilder
SpråkEngelsk
Utgitt1. februar 1971[1]
ForlagHarper
Illustratør(er)Garth Williams
OCLC36398862
ISBN 978-0-590-48813-6

The First Four Years («De første fire åra») er den niende og siste i en serie av selvbiografiske romaner skrevet av Laura Ingalls Wilder. Den utkom i 1961, fire år etter forfatterens død.

Boka forteller om de fire første årene etter at Laura giftet seg med Almanzo Wilder. Dette skulle vise seg å være fire tøffe år for dem; alt tenkelige som kunne gå galt, gikk galt: tornadoer, husbrann, fødselen av en sønn som døde noen dager etter og alvorlig sykdom.

Verdt å merke seg er at denne boka ble publisert slik Laura skrev den (i motsetning til de andre 8 bøkene som er blitt redigert av dattera Rose). Dessuten tar denne boka opp temaer hun selv ikke ville skrive om i de andre bøkene fordi Laura mente at flere av disse temaene (særlig brann, katastrofer og død) ikke egnet seg i barnebøker, så derfor er man usikre på om denne boka egentlig var ment som en 9. bok i serien, eller som en enkeltstående bok for voksne lesere. Boka står riktignok oppført som den 9. boka i serien.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Boka begynner der These Happy Golden Years sluttet - med bryllupet mellom Laura og Almanzo. Laura gir klart uttrykk for at hun ikke vil være noen gårdskone, men Almanzo får etterhvert overtalt henne til å prøve det i 3 år. Det første året går forholdsvis problemfritt, frem til tiden kom for å høste inn korn. Da kom det en haglstorm som ødela avlinga.

Det andre året begynner med at Laura og Almanzo flytter inn i et nytt hjem. Dette skjedde den 25. august 1886, ett år etter bryllupet. I desember øder Laura dattera Rose i en alder av 19 år. Her beskriver hun hvordan fødselen var, med smertefulle rier. Noe senere gjorde Mr Boast en "tilnærming" av det sjeldne slaget. Siden Mr. og Mrs. Boast ikke hadde barn selv, ba han Laura om å bytte barnet med Boast-familiens beste hest!

Det 3. året begynner med det Laura trodde var en forkjøelse, men som heller viste seg å være stygt tilfelle av difteri. Almanzo hjalp til med å ta seg av henne så godt han kunne, men det var før han selv ble syk av den samme sykdommen. Lauras tilfelle var av det farlige slaget, Almanzo var ikke så hardt angrepet, men hardt nok til at han fikk beskjed om å holde senga. Det rådet fulgte han ikke, og dette førte til at han ble " lettereparalysert" på grunn av det legene i De Smet kalte for "overanstrengelse for kort tid etter difteriet".

Det 3. året gikk forbi og det fjerde begynte. I tillegg til problemene som var nevnt ovenfor, slo avlingene feil, gjerne på grunn av for mye tørke. Likevel klarte Almanzo å få Laura til å fortsette med gårdsarbeidet i ett år til. Dette året dreide seg mest om præriebranner. Den 5. august fødte Laura en sønn. Men gleden var kortvarig; 3 uker etter fødselen fikk den nyfødte sønnen kramper og døde innen doktoren rakk å komme frem. I tillegg, bare noen dager etter dette tok kjøkkenet (og etterhvert resten av huset) fyr under matlaging og brant helt ned.