Kalkuner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kalkun)
Hopp til: navigasjon, søk
For film-flopper, se Kalkun (film).
Kalkuner
kalkuner
kalkuner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meleagris
Linnaeus, 1758
Meleagridinae,
Meleagrididae \
Norsk(e) navn: kalkuner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Hønsefugler
Familie: Fasaner
Tribus: Skoghøns
Antall arter: 2
Habitat: åpen skog
Utbredelse: Amerika
Arter:

Kalkuner (Meleagris) er en slekt med hønsefugler som hører til gruppen med fasaner og består av to arter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hunnen er mindre enn hannen, og alltid mye mindre fargerik. Med et vingespenn på 1,5 – 2 meter, er kalkunene de største fuglene i sitt habitat, og blir sjelden forvekslet med andre arter.

De to artene er kalkun (Meleagris gallapavo), som lever i Nord-Amerika, og den mellomamerikanske arten flekkalkun (Meleagris ocellata). Sistnevnte finnes kun på Yucatán-halvøya, i Mexico og i Petén-regionen i Guatemala.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[1] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

Annet[rediger | rediger kilde]

Bronsekalkunhane

Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.

Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til Hannibal Sehested i forbindelse med hyllingen av Frederik 3.[4]

Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.

I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.

Kalkun som mat[rediger | rediger kilde]

Kalkun brukes helstekt eller stekt i mindre stykker som mat, både som pålegg og som middag. Som middag er den i Norge spesielt knyttet til jul og nyttår.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.