Kalkun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For film-flopper, se Kalkun (film).
Kalkun
Hann av villkalkun
Hann av villkalkun
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meleagris gallopavo
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: kalkun
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: fugler
Orden: hønsefugler
Familie: fasanfamilien
Tribus: skoghøns
Slekt: kalkuner
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: åpen skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kalkun
Utbredelsen til villkalkun
Hunn av villkalkun

Kalkun (Meleagris gallopavo) er en hønsefugl.

Villkalkun foretrekker åpen skog, men kan forekomme i mange ulike habitater så lenge den har både tett vegetasjon for å skjule seg i og åpne områder der den finner næring. Arten har et stort sammenhengende utbredelsesområde i sentrale og østlige USA, og mer spredte bestander finnes i Mexico og vestlige USA. Innførte bestander finnes på Hawaii og i Tyskland, Australia og New Zealand.[1]

Nytte[rediger | rediger kilde]

Bronsekalkunhane

Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere.

Kalkunoppdrett skal ha begynt i Spania på 1520-tallet.

I Nord-Amerika er det tradisjon å spise kalkun til festmåltidet på Thanksgiving. Høsttakkefesten ble innført som en nasjonal høytidsdag i USA av president Lincoln i 1863. Den skulle minne om pilegrimsfedrene som kan ha feiret på samme måte i 1621. Selv om villkalkun var tilgjengelig der de første engelske kolonistene slo seg ned, ble skikken med kalkun som hovedrett vanlig først etter 1850-tallet.[2] Thanksgiving er i dag den eneste fridagen for alle i USA.

Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til Hannibal Sehested i forbindelse med hyllingen av Frederik 3.[3]

Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.

I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.

Kalkun som mat[rediger | rediger kilde]

Kalkun brukes helstekt eller stekt i mindre stykker som mat, både som pålegg og som middag. Som middag er den i Norge spesielt knyttet til jul og nyttår.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International (2018). «Meleagris gallopavo». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T22679525A132051953. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679525A132051953.en. 
  2. ^ Ethan Trex 2013: Why We Eat What We Eat On Thanksgiving
  3. ^ Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]