Norskamerikanere i Dakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Scandinavian Heritage Park i Minot, Nord-Dakota. 30.8% av befolkningen i Nord-Dakota er av norsk avstamning.
14.0% av befolkningen i Sør-Dakota er av norsk avstamning.

Norskamerikanere i Dakota er norskamerikanere (personer av norsk avstamning) i USAs delstater Nord- og Sør-Dakota.  Hver tredje innbygger i Nord-Dakota er av norsk avstamning. Blant alle delstatene er det den høyeste andelen. Sør-Dakota ligger på tredjeplass etter Minnesota. Innvandringen skjedde stort sett mellom 1870 og 1920.

I 2009 anså 312 697 mennesker fra Dakota at de var av norsk avstamning. Dette utgjorde 21,4% av de to delstatenes befolkning (30,8% av Nord-Dakotas befolkning og 14,0% av Sør-Dakotas befolkning), eller 6,7% av den samlede norskamerikanske befolkningen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første nordmennene ankom Dakota allerede 1859, kort etter at avtalen med Yankton Sioux-stammen ble underskrevet 10. juli 1859. Først ti år senere hadde tilstrømningen av nordmenn økt vesentlig.

Nord-Dakota[rediger | rediger kilde]

I 1870-årene begynte norske immigranter å ankomme Nord-Dakota. De bosatte seg hovedsakelig i de østlige og nordlige områdene. I dag finnes det personer med norsk avstamning i alle deler av delstaten.

I Norge var det lite dyrkbar mark som var ledig for nye eiere, og derfor lette de norske immigrantene etter fruktbar jord, noe de fant i Nord-Dakota. Noen av immigrantene hadde tilbrakt noen år i andre stater før de til slutt ankom i Nord-Dakota. I folketellingen i 1880 var det registrert 8814 nordmenn i Nord-Dakota; i 1900 var det 73744.[1]

Byene Columbus og Larson er omtrent 100 % norske. De ble etablert av Columbus Larsson i henholdsvis 1906 og 1907. Columbus hadde 672 innbyggere i 1960, men bare 133 innbyggere i 2010. Selv om disse byene har sterk norsk tradisjon, snakker ingen av dagens innbyggerne norsk. Som resten av innbyggerne i Nord-Dakota flytter også nordmennene vekk fra bygdene.

Det finnes flere eksempler på norske spøkelsesbyer i Nord-Dakota, særlig i de nordvestlige delene av staten.

Telemarkinger[rediger | rediger kilde]

Nybyggere fra Telemark fant veien til de fleste større bosetningene i Nord-Dakota på slutten av 1870-årene og tidlig på 1880-tallet. I 1880 slo en gruppe fra Telemark seg ned i et område som nå heter Bue (oppkalt etter nybyggernes hjemsted i Bø i Telemark) i Nelson County. De levde hovedsakelig av å avle hvete, men fant raskt ut at også kvegdrift var lønnsomt. De viktigste markedene var i Valley City og Grand Forks.[2]

Sondre Norheim fra bygda Morgedal, som har blitt kjent som den moderne skisporten far, utvandret til Nord-Dakota. Den 30. mai 1884 forlot Sondre og hans kone Rannei Norge sammen med tre av barna; Anne (21), Åmund (14) and Talleiv (12). Sønnen Olav og datteren Hæge hadde allerede flyttet hjemmefra, og den eldste datteren Ingerid bestemte seg for å bli boende hjemme. Mange andre morgedølinger dro også til USA på denne tiden. Norheim-familien bosatte seg først i Minnesota, men flyttet videre til Nord-Dakota, der de slo seg ned i nærheten av Villard i McHenry County. Sondre tok skiene i bruk så ofte han kunne, selv om klimaet og det flate prærielandskapet i Dakota ga få muligheter for slalåm. Det ble sagt at han alltid hadde et par ski utenfor døra. Med årene ble Sondre Norheim mer religiøs, og han var med på å bygge en luthersk kirke i Villard. Han døde i 1897 og ble gravlagt i Denbigh i McHenry County i Nord-Dakota.[3]

Sør-Dakota[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 1860 var det 129 nordmenn i Sør-Dakota. Det endret seg raskt; i 1880 var en tiendedel av befolkningen norsk, og i 1889 var en tredjedel nordmenn. Byene Roslyn og Pierpont var opprinnelig nesten 100 prosent norske, men folketallet i disse byene har alltid vært meget lavt.[4]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Norske (og skandinaviske) innvandrere til Dakota har hatt særdeles stor betydning for regionens utvikling. Det er få steder i USA der én etnisk gruppe har vært så dominerende. Ettersom nordmenn i utgangspunktet utgjør en liten etnisk gruppe, relativt sett og i et globalt perspektiv, blir denne dominansen ekstra tydelig.

Språk[rediger | rediger kilde]

Nordmennene som kom til Dakota bragte med seg sitt norske språk, som ble stadig mer utbredt i regionen etter hvert som antallet norske immigranter økte. De fleste immigrantene lærte seg engelsk, eller deres barn gjorde det. Det fantes flere norsk-språklige aviser i USA. Men i 1920-årene, da det ikke lenger kom like mange norske innvandrere, ble det også færre norsktalende i USA og Dakota-statene. Dette kom av at andre- og tredje-generasjonsnordmenne ikke lærte norsk som hovedspråk, ettersom alle rundt dem snakket engelsk. Noen norske ord og uttrykk overlevde imidlertid og gikk over til å bli munnhell eller kulturelle markører, som for eksempel uttrykket «Uff da!».

I 2005 hadde 1743 innbyggere i Nord-Dakota norsk som hovedspråk, noe som utgjør bare 0.2 % av befolkningen, og 1097 av dem var eldre enn 65 år. I Sør-Dakota snakket 256 personer norsk, og alle var eldre enn 65 år.[5] Disse tallene gjaldt bare personer som hadde norsk som hovedspråk; antallet personer som kunne forstå norsk var høyere.

Bosetninger i Dakota med høyest andel av norsktalende i år 2000:[6]

  1. Northwood, Nord-Dakota 4,41 % (39 personer)
  2. Mayville, Nord-Dakota 3,56 % (65 personer)
  3. Crosby, Nord-Dakota 2,81 % (30 personer)
  4. Velva, Nord-Dakota 2,51 % (24 personer)
  5. Cooperstown (Nord-Dakota) 2,21 % (23 personer)
  6. Tioga, Nord-Dakota 1,42 % (15 personer)
  7. Bottineau, Nord-Dakota 1,35 % (30 personer)
  8. Lakota, Nord-Dakota 1,33 % (10 personer)
  9. Stanley, Nord-Dakota 1,16 % (14 personer)
  10. Williston, Nord-Dakota 1,13 % (134 personer)

Fylker i Nord- og Sør-Dakota med høyest andel av norsktalende:[6]

  1. Divide County, Nord-Dakota 2,25 % (49 personer)
  2. Traill County, Nord-Dakota 2,08 % (165 personer)
  3. Griggs County, Nord-Dakota 2,02 % (53 personer)
  4. Nelson County, Nord-Dakota 1,98 % (70 personer)
  5. Steele County, Nord-Dakota 1,61 % (34 personer)
  6. Bottineau County, Nord-Dakota 1,24 % (85 personer)
  7. Ransom County, Nord-Dakota 1,18 % (65 personer)
  8. Walsh County, Nord-Dakota 1,14 % (133 persons)
  9. Mountrail County, Nord-Dakota 0,98 % (60 personer)
  10. McHenry County, Nord-Dakota 0,95 % (54 personer)

Demografi[rediger | rediger kilde]

Antall norskamerikanere i USA stiger lett, andelen av disse i Nord- og Sør-Dakota endrer seg ikke vesentlig.

År Befolkning i Nord- og Sør-Dakota Derav norskamerikanere  Prosent Norskamerikanere i USA Prosent
1980 1 343 485 283 260 21,0 % 3 453 839 8,2 %
1990[7] 1 334 804 295 467 22,1 % 3 869 395 7,6 %
2000 1 397 044 308 450 22,0 % 4 477 725 6,8 %
2009 1 459 227 312 697 21,4 % 4 642 526 6,7 %

Norske bosetninger i Dakota[rediger | rediger kilde]

De 25 bosetningene i Dakota med høyest andel av personer med norsk bakgrunn er (den største i hver stat markert med fet skrift):[8]

  1. Northwood, North Dakota 55,5 %
  2. Crosby, Nord-Dakota 52,3 %
  3. Mayville, Nord-Dakota 48,5 %
  4. Cooperstown (Nord-Dakota) 46,6 %
  5. Tioga, Nord-Dakota 45,7 %
  6. Stanley, Nord-Dakota 42,4 %
  7. Lakota, Nord-Dakota 39,2 %
  8. Velva, Nord-Dakota 38,1 %
  9. Williston, Nord-Dakota 37,6 %
  10. Hillsboro, Nord-Dakota 37,3 %
  11. Park River, Nord-Dakota 37,1 %
  12. Watford City, Nord-Dakota 37,0 %
  13. New Rockford, Nord-Dakota 34,4 %
  14. Williston, Nord-Dakota 34,2 %
  15. Thompson, Nord-Dakota 33,6 %
  16. Reeder, North Dakota 33,3 %
  17. Rugby, Nord-Dakota 33,1 %
  18. Bottineau, Nord-Dakota 32,1 %
  19. Garrison, Nord-Dakota 31,8 %
  20. Horace, Nord-Dakota 31,7 %
  21. Grafton, Nord-Dakota 31,4 %
  22. Stanley, Nord-Dakota 31,2 %
  23. Enderlin, Nord-Dakota 30,8 %
  24. Volga, Sør-Dakota 30,3 %
  25. Lisbon, Nord-Dakota 30,2 %

Norske fylker i Dakota[rediger | rediger kilde]

De 25 fylkene i Nord- og Sør-Dakota med høyest andel av norskamerikanere er (den største i hver stat markert med fet skrift):[9]

  1. Divide County, North Dakota 64,7%
  2. Steele County, Nord-Dakota 62,0 %
  3. Traill County, Nord-Dakota 59,0 %
  4. Griggs County, Nord-Dakota 58,9 %
  5. Nelson County,Nord-Dakota 54,8 %
  6. Burke County, Nord-Dakota 53,1 %
  7. Williams County, Nord-Dakota 48,2 %
  8. Eddy County, Nord-Dakota 47,4 %
  9. Bottineau County, Nord-Dakota 46,0 %
  10. Renville County, Nord-Dakota 42,4 %
  11. Barnes County, Nord-Dakota 40,8 %
  12. Walsh County, Nord-Dakota 40,6 %
  13. Ransom County, Nord-Dakota 39,3 %
  14. Pierce County,Nord-Dakota 39,0 %
  15. Ramsey County, Nord-Dakota 37,1 %
  16. Cass County, Nord-Dakota 36,9 %
  17. Mountrail County, Nord-Dakota 36,8 %
  18. Sargent County, Nord-Dakota 36,5 %
  19. McHenry County, Nord-Dakota 35,6 %
  20. Marshall County, Sør-Dakota 35,1 %
  21. Grand Forks County, Nord-Dakota 34,9 %
  22. McKenzie County, Nord-Dakota 34,2 %
  23. Towner County, Nord-Dakota 34,0 %
  24. Bowman County, Nord-Dakota 33,7 %
  25. Foster County, Nord-Dakota 33,4 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «North Dakota: Norwegian Settlements - Learn - FamilySearch.org». Besøkt 24. mars 2015. 
  2. ^ «Norwegians in North Dakota». Besøkt 24. mars 2015. 
  3. ^ John Weinstock. «Sondre Norheim: Folk Hero to Immigrant». www.naha.stolaf.edu. Besøkt 17. oktober 2020. «NAHA // Norwegian-American Studies (Volume 29: Page 339)» 
  4. ^ «South Dakota: Norwegian American settlements - Learn - FamilySearch.org». Besøkt 24. mars 2015. 
  5. ^ «Data Center Results». apps.mla.org. US Census. Besøkt 17. oktober 2020. «Source: American Community Survey, 2005 Summary File» 
  6. ^ a b «Norwegian». Census 2000. Besøkt 31. desember 2009. 
  7. ^ 1990 Census
  8. ^ «Ancestry Map of Norwegian Communities». Epodunk.com. Besøkt 12. august 2008. 
  9. ^ «Counties with more than 30% Norwegian Ancestry». Sogn of Fjordane Fylkeskommune. Arkivert fra originalen 12. august 2010. Besøkt 31. desember 2009.