Norskamerikanere i Dakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scandinavian Heritage Park i Minot, Nord-Dakota. 30,8 % av befolkningen i Nord-Dakota er av norsk avstamning.
14,0 % av befolkningen i Sør-Dakota er av norsk avstamning.

Norskamerikanere i Dakota er norskamerikanere (personer av norsk avstamning) i USAs delstater Nord- og Sør-Dakota.  Hver tredje innbygger i Nord-Dakota er av norsk avstamning. Blant alle delstatene er det den høyeste andelen. Sør-Dakota ligger på tredjeplass etter Minnesota. Innvandringen skjedde stort sett mellom 1870 og 1920.

I 2009 anså 312 697 mennesker fra Dakota at de var av norsk avstamning. Dette utgjorde 21,4 % av de to delstatenes befolkning (30,8 % av Nord-Dakotas befolkning og 14,0 % av Sør-Dakotas befolkning), eller 6,7 % av den samlede norskamerikanske befolkningen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første nordmennene ankom Dakota allerede 1859, kort etter at avtalen med Yankton Sioux-stammen ble underskrevet 10. juli 1859. Først ti år senere hadde tilstrømningen av nordmenn økt vesentlig.

Nord-Dakota[rediger | rediger kilde]

I 1870-årene begynte norske immigranter å ankomme Nord-Dakota. De bosatte seg hovedsakelig i de østlige og nordlige områdene. I dag finnes det personer med norsk avstamning i alle deler av delstaten.

I Norge var det lite dyrkbar mark som var ledig for nye eiere, og derfor lette de norske immigrantene etter fruktbar jord, noe de fant i Nord-Dakota. Noen av immigrantene hadde tilbrakt noen år i andre stater før de til slutt ankom i Nord-Dakota. I folketellingen i 1880 var det registrert 8814 nordmenn i Nord-Dakota; i 1900 var det 73744.[1]

Byene Columbus og Larson er omtrent 100 % norske. De ble etablert av Columbus Larsson i henholdsvis 1906 og 1907. Columbus hadde 672 innbyggere i 1960, men bare 133 innbyggere i 2010. Selv om disse byene har sterk norsk tradisjon, snakker ingen av dagens innbyggerne norsk. Som resten av innbyggerne i Nord-Dakota flytter også nordmennene vekk fra bygdene.

Det finnes flere eksempler på norske spøkelsesbyer i Nord-Dakota, særlig i de nordvestlige delene av staten.

Telemarkinger[rediger | rediger kilde]

Nybyggere fra Telemark fant veien til de fleste større bosetningene i Nord-Dakota på slutten av 1870-årene og tidlig på 1880-tallet. I 1880 slo en gruppe fra Telemark seg ned i et område som nå heter Bue (oppkalt etter nybyggernes hjemsted i Bø i Telemark) i Nelson County. De levde hovedsakelig av å avle hvete, men fant raskt ut at også kvegdrift var lønnsomt. De viktigste markedene var i Valley City og Grand Forks.[2]

Sondre Norheim fra bygda Morgedal, som har blitt kjent som den moderne skisporten far, utvandret til Nord-Dakota. Den 30. mai 1884 forlot Sondre og hans kone Rannei Norge sammen med tre av barna; Anne (21), Åmund (14) and Talleiv (12). Sønnen Olav og datteren Hæge hadde allerede flyttet hjemmefra, og den eldste datteren Ingerid bestemte seg for å bli boende hjemme. Mange andre morgedølinger dro også til USA på denne tiden. Norheim-familien bosatte seg først i Minnesota, men flyttet videre til Nord-Dakota, der de slo seg ned i nærheten av Villard i McHenry County. Sondre tok skiene i bruk så ofte han kunne, selv om klimaet og det flate prærielandskapet i Dakota ga få muligheter for slalåm. Det ble sagt at han alltid hadde et par ski utenfor døra. Med årene ble Sondre Norheim mer religiøs, og han var med på å bygge en luthersk kirke i Villard. Han døde i 1897 og ble gravlagt i Denbigh i McHenry County i Nord-Dakota.[3]

Sør-Dakota[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 1860 var det 129 nordmenn i Sør-Dakota. Det endret seg raskt; i 1880 var en tiendedel av befolkningen norsk, og i 1889 var en tredjedel nordmenn. Byene Roslyn og Pierpont var opprinnelig nesten 100 prosent norske, men folketallet i disse byene har alltid vært meget lavt.[4]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Norske (og skandinaviske) innvandrere til Dakota har hatt særdeles stor betydning for regionens utvikling. Det er få steder i USA der én etnisk gruppe har vært så dominerende. Ettersom nordmenn i utgangspunktet utgjør en liten etnisk gruppe, relativt sett og i et globalt perspektiv, blir denne dominansen ekstra tydelig.

Språk[rediger | rediger kilde]

Nordmennene som kom til Dakota bragte med seg sitt norske språk, som ble stadig mer utbredt i regionen etter hvert som antallet norske immigranter økte. De fleste immigrantene lærte seg engelsk, eller deres barn gjorde det. Det fantes flere norsk-språklige aviser i USA. Men i 1920-årene, da det ikke lenger kom like mange norske innvandrere, ble det også færre norsktalende i USA og Dakota-statene. Dette kom av at andre- og tredje-generasjonsnordmenne ikke lærte norsk som hovedspråk, ettersom alle rundt dem snakket engelsk. Noen norske ord og uttrykk overlevde imidlertid og gikk over til å bli munnhell eller kulturelle markører, som for eksempel uttrykket «Uff da!».

I 2005 hadde 1743 innbyggere i Nord-Dakota norsk som hovedspråk, noe som utgjør bare 0,2 % av befolkningen, og 1097 av dem var eldre enn 65 år. I Sør-Dakota snakket 256 personer norsk, og alle var eldre enn 65 år.[5] Disse tallene gjaldt bare personer som hadde norsk som hovedspråk; antallet personer som kunne forstå norsk var høyere.

Bosetninger i Dakota med høyest andel av norsktalende i år 2000:[6]

  1. Northwood, Nord-Dakota 4,41 % (39 personer)
  2. Mayville, Nord-Dakota 3,56 % (65 personer)
  3. Crosby, Nord-Dakota 2,81 % (30 personer)
  4. Velva, Nord-Dakota 2,51 % (24 personer)
  5. Cooperstown (Nord-Dakota) 2,21 % (23 personer)
  6. Tioga, Nord-Dakota 1,42 % (15 personer)
  7. Bottineau, Nord-Dakota 1,35 % (30 personer)
  8. Lakota, Nord-Dakota 1,33 % (10 personer)
  9. Stanley, Nord-Dakota 1,16 % (14 personer)
  10. Williston, Nord-Dakota 1,13 % (134 personer)

Fylker i Nord- og Sør-Dakota med høyest andel av norsktalende:[6]

  1. Divide County, Nord-Dakota 2,25 % (49 personer)
  2. Traill County, Nord-Dakota 2,08 % (165 personer)
  3. Griggs County, Nord-Dakota 2,02 % (53 personer)
  4. Nelson County, Nord-Dakota 1,98 % (70 personer)
  5. Steele County, Nord-Dakota 1,61 % (34 personer)
  6. Bottineau County, Nord-Dakota 1,24 % (85 personer)
  7. Ransom County, Nord-Dakota 1,18 % (65 personer)
  8. Walsh County, Nord-Dakota 1,14 % (133 persons)
  9. Mountrail County, Nord-Dakota 0,98 % (60 personer)
  10. McHenry County, Nord-Dakota 0,95 % (54 personer)

Demografi[rediger | rediger kilde]

Antall norskamerikanere i USA stiger lett, andelen av disse i Nord- og Sør-Dakota endrer seg ikke vesentlig.

År Befolkning i Nord- og Sør-Dakota Derav norskamerikanere  Prosent Norskamerikanere i USA Prosent
1980 1 343 485 283 260 21,0 % 3 453 839 8,2 %
1990[7] 1 334 804 295 467 22,1 % 3 869 395 7,6 %
2000 1 397 044 308 450 22,0 % 4 477 725 6,8 %
2009 1 459 227 312 697 21,4 % 4 642 526 6,7 %

Norske bosetninger i Dakota[rediger | rediger kilde]

De 25 bosetningene i Dakota med høyest andel av personer med norsk bakgrunn er (den største i hver stat markert med fet skrift):[8]

  1. Northwood, North Dakota 55,5 %
  2. Crosby, Nord-Dakota 52,3 %
  3. Mayville, Nord-Dakota 48,5 %
  4. Cooperstown (Nord-Dakota) 46,6 %
  5. Tioga, Nord-Dakota 45,7 %
  6. Stanley, Nord-Dakota 42,4 %
  7. Lakota, Nord-Dakota 39,2 %
  8. Velva, Nord-Dakota 38,1 %
  9. Williston, Nord-Dakota 37,6 %
  10. Hillsboro, Nord-Dakota 37,3 %
  11. Park River, Nord-Dakota 37,1 %
  12. Watford City, Nord-Dakota 37,0 %
  13. New Rockford, Nord-Dakota 34,4 %
  14. Williston, Nord-Dakota 34,2 %
  15. Thompson, Nord-Dakota 33,6 %
  16. Reeder, North Dakota 33,3 %
  17. Rugby, Nord-Dakota 33,1 %
  18. Bottineau, Nord-Dakota 32,1 %
  19. Garrison, Nord-Dakota 31,8 %
  20. Horace, Nord-Dakota 31,7 %
  21. Grafton, Nord-Dakota 31,4 %
  22. Stanley, Nord-Dakota 31,2 %
  23. Enderlin, Nord-Dakota 30,8 %
  24. Volga, Sør-Dakota 30,3 %
  25. Lisbon, Nord-Dakota 30,2 %

Norske fylker i Dakota[rediger | rediger kilde]

De 25 fylkene i Nord- og Sør-Dakota med høyest andel av norskamerikanere er (den største i hver stat markert med fet skrift):[9]

  1. Divide County, North Dakota 64,7 %
  2. Steele County, Nord-Dakota 62,0 %
  3. Traill County, Nord-Dakota 59,0 %
  4. Griggs County, Nord-Dakota 58,9 %
  5. Nelson County,Nord-Dakota 54,8 %
  6. Burke County, Nord-Dakota 53,1 %
  7. Williams County, Nord-Dakota 48,2 %
  8. Eddy County, Nord-Dakota 47,4 %
  9. Bottineau County, Nord-Dakota 46,0 %
  10. Renville County, Nord-Dakota 42,4 %
  11. Barnes County, Nord-Dakota 40,8 %
  12. Walsh County, Nord-Dakota 40,6 %
  13. Ransom County, Nord-Dakota 39,3 %
  14. Pierce County,Nord-Dakota 39,0 %
  15. Ramsey County, Nord-Dakota 37,1 %
  16. Cass County, Nord-Dakota 36,9 %
  17. Mountrail County, Nord-Dakota 36,8 %
  18. Sargent County, Nord-Dakota 36,5 %
  19. McHenry County, Nord-Dakota 35,6 %
  20. Marshall County, Sør-Dakota 35,1 %
  21. Grand Forks County, Nord-Dakota 34,9 %
  22. McKenzie County, Nord-Dakota 34,2 %
  23. Towner County, Nord-Dakota 34,0 %
  24. Bowman County, Nord-Dakota 33,7 %
  25. Foster County, Nord-Dakota 33,4 %

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «North Dakota: Norwegian Settlements - Learn - FamilySearch.org». Besøkt 24. mars 2015. 
  2. ^ «Norwegians in North Dakota». Besøkt 24. mars 2015. 
  3. ^ John Weinstock. «Sondre Norheim: Folk Hero to Immigrant». www.naha.stolaf.edu. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 17. oktober 2020. «NAHA // Norwegian-American Studies (Volume 29: Page 339)» 
  4. ^ «South Dakota: Norwegian American settlements - Learn - FamilySearch.org». Besøkt 24. mars 2015. 
  5. ^ «Data Center Results». apps.mla.org. US Census. Besøkt 17. oktober 2020. «Source: American Community Survey, 2005 Summary File» 
  6. ^ a b «Norwegian». Census 2000. Besøkt 31. desember 2009. 
  7. ^ 1990 Census
  8. ^ «Ancestry Map of Norwegian Communities». Epodunk.com. Besøkt 12. august 2008. 
  9. ^ «Counties with more than 30% Norwegian Ancestry». Sogn of Fjordane Fylkeskommune. Arkivert fra originalen 12. august 2010. Besøkt 31. desember 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. august 2010. Besøkt 24. mars 2016. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norskamerikanere_i_Dakota&oldid=23766591»