Kråke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kråke
Kråke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus corone cornix
Linnaeus, 1758
Corvus cornix
Norsk(e) navn: kråke,[1]
hettekråke,
gråkråke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Kråkefugler
Art: Corvus corone
Habitat: terrestrisk, menneskeskapt kulturmark, også byer
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kråke
Kråkas utbredelsesområde

Kråke (Corvus corone cornix) regnes ikke (lenger) som en selvstendig art, men inngår nå som en underart av svartkråke (Corvus corone).[2][3] Som sådan inngår den i kråkefamilien (Corvidae). Kråka er tallrik og bredt distribuert i store deler av Europa, inkludert i nesten hele Fennoskandia, men ikke i Sørvest-Europa. Der dominerer nominatformen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Kråka har sort hodehette og kraftig nebb

Kråka går under flere navn, som hettekråke og gråkråke. Det første er en direkte oversettelse fra den engelske beskrivelsen på underarten; «hooded crow». Det andre trolig mer et beskrivende uttrykk, som skyldes den dominerende grunnfargen.

Lokalt i Troms og Nordland kalles den også kari av enkelte, men opphavet er ukjent.[4] En forklaring kan være kråkas karakteristiske «kra-kra» skrik. På gammelnorsk kalte man nemlig kråke for kraka, noe som åpenbart opprinnelig må ha vært en såkalt lydmalende beskrivelse av denne fuglen. Fra kraka til kråke er veien kort. Det kan den også har vært til kari for enkelte.[5]

På på Senja skal det finnes en åker som heter Karireirjordet. Et karireir var åpenbart et kråkereir, og hadde neppe noe med kvinnenavnet Kari å gjøre, hevder navneforsker Gulbrand Alhaug. Han hevder også at beskrivelsen kari må ha heftet ved kråka siden før år 1800.[5]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kråka er utbredt i store deler av Europa, fra Irland, Isle of Man, Nord-Skottland og Færøyene i vest, gjennom Fennoskandia og Vest-Russland til Ural i øst, og i Sør-Europa gjennom Korsika, Nord-Italia og østover til Ungarn, Nordvest-Romania og Balkan. Et fåtall fugler når også så langt vest i Sør-Europa som til det aller vestligste Frankrike.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kråka har brede vinger og vifteformet stjert. Arten er svært manøvreringsdyktig

Kråka har grå fjærdrakt og sort hodehette, sorte vinger og sort halvlang stjert. Både nebbet, de undre ekstremitetene og øynene er tilnærmet sorte. Den blir omkring 48–54 cm og veier cirka 396–602 g.[2]

Mange forveksler kråka med kaie (C. monedula), men kaia er mye mindre (34–39 cm; 136–265 g) og mangler den karakteristiske sorte hodehetten som kråka har, selv om den har sort isse. Kaia har dessuten et mer flytende skille mellom grått og sort i fjærdrakten og øyne med «stikkende» lysegrå iris.

Kråka regnes som stand- og streiffugl, men arten kan gjøre kortere trekk mot sør fra høye breddegrader vinterstid. Det er sparsomt med kråker over tregrensen.

Hekker i monogame par som kan holde sammen i over tyve år. Avhengig av lokalitet og jakttrykk kan det hekke fra tre til syv par per kvadratkilometer. Jo sterkere alfaparet er, desto færre andre kråker er det som hekker i området. Kråka legger 4-5 egg, 1 kull i perioden april-mai. Begge kjønn hjelper med reirbyggingen og oppfostringen av ungene

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Kråke og svartkråke hybridiserer i randsonene mellom utbredelsesområdene. Dette viser det nære slektskapet mellom dem. De har da også tidligere vært regnet som underarter av samme art, men fram til nå har det vært aksept for to selvstendige arter.[6] Det er det imidlertid nå slutt på. Nye vitenskapelige beviser har klargjort, at kråka heretter skal inngå som en underart av svartkråka. Det er altså samme art.[2][3]

Det er også foreslått at den østlige underarten Corvus corone orientalis bør få status som en egen art, men det ser foreløpig ikke ut til å være noen enighet om dette i fagkretser.[7]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[8]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[9] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[1] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Folklore[rediger | rediger kilde]

I folkloren har kråka blitt sett på som et varsel om død og fordervelse, noe Theodor Kittelsens bok «Svartedauen» fra 1900 er et bevis for. Også André Bjerke/Kåre Bergstrøms «De dødes tjern» har bidratt til å holde i overtroen hevd.

At kråka trakk innover i landet ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder slik:

Sitat Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikke før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav! Sitat

I det kinesiske medisinske kompendium Bencao gangmu fra 1500-tallet heter det, at kråkene er snille fugler som mater sine gamle og svekkede foreldre, og derfor er gode eksempler på og forbilder for barnlig pietet.

Jakt og fredning[rediger | rediger kilde]

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars.

I lovverket har fuglen blitt diskriminert og har kun de siste tiår etter speilvendingsprinsippet i viltloven fått fredning av eget reir i yngletid. I enkelte kommuner er det skuddpremie på kråka, i og med at fuglen kan fortrenge andre arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c Madge, S. (2017). Hooded Crow (Corvus cornix). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ a b Madge, S. (2017). Carrion Crow (Corvus corone). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ Tore Reinsborg (2007) Kari? Spør en ornitolog, Fuglevennen, 14. mars 2007, Norsk Ornitologisk Forening. Besøkt 2017-04-22
  5. ^ a b Gulbrand Alhaug (2003) Dagens navn: Kari. NRK Nordland, 16. april 2003. Besøkt 2017-04-22
  6. ^ Parkin, David T. (2003): Birding and DNA: species for the new millennium. Bird Study 50(3): 223–242. HTML abstract
  7. ^ Madge, Steve & Burn, Hilary (1994): Crows and jays: a guide to the crows, jays and magpies of the world. A&C Black, London. ISBN 0-7136-3999-7
  8. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  9. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]