Kråke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kråke
Kråke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus corone cornix
Linnaeus, 1758
Corvus cornix
Norsk(e) navn: kråke,[1]
hettekråke,
gråkråke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Kråkefugler
Art: Svartkråke
Habitat: terrestrisk, menneskeskapt kulturmark, også byer
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kråke
Kråkas utbredelse i Eurasia

Kråke, hettekråke eller gråkråke (Corvus corone cornix) ble i en tid regnet som en selvstendig art (C. cornix),[2] men inngår nå som en underart av svartkråke (C. corone).[3][4] Som sådan inngår den i kråkefamilien (Corvidae). Kråka er tallrik og bredt distribuert i det vestlige Eurasia, inkludert i nesten hele Fennoskandia, men ikke i Sørvest-Europa. Der dominerer nominatformen (C. c. corone).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Kråka har sort hodehette og kraftig nebb
Kråka har brede vinger og vifteformet stjert. Arten er svært manøvreringsdyktig

Kråka går under flere navn, som hettekråke og gråkråke. Det første navnet beskriver den sorte hetten som dekker hodet, i kontrast til de grå feltene i fjærdrakten. Beskrivelsen er også synonym med den engelske beskrivelsen av underarten; «hooded crow». Egentlig gjelder beskrivelsen hettekråke for alle underartene som inngår i kladen cornix, noe kun de to helsorte underartene ikke gjør. Det andre navnet skildrer den dominerende grå grunnfargen i fjærdrakten, i kontrast til nominatformen som er helt sort og kalles svartkråke.

Lokalt i Troms og Nordland kalles den også kari av enkelte, men opphavet er ukjent.[5] En forklaring kan være kråkas karakteristiske «kra-kra» skrik. På gammelnorsk kalte man nemlig kråke for kraka, noe som åpenbart opprinnelig må ha vært en såkalt lydmalende beskrivelse av denne fuglen. Fra kraka til kråke er veien kort. Det kan den også har vært til kari for enkelte.[6]

På på Senja skal det finnes en åker som heter Karireirjordet. Et karireir er åpenbart et kråkereir, og hadde neppe noe med kvinnenavnet Kari å gjøre, hevder navneforsker Gulbrand Alhaug. Han hevder også at beskrivelsen kari må ha heftet ved kråka siden før år 1800.[6]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kråka har grå fjærdrakt og sort hodehette, sorte vinger og sort halvlang stjert. Både nebbet, de undre ekstremitetene og øynene er tilnærmet sorte. Den blir omkring 48–54 cm og veier cirka 396–602 g.[3]

Kråkas hese, velkjente krra–krra–krra er karakteristisk og gjør at den ikke kan forveksles med kaie (C. monedula). Kaia er dessuten mye mindre (34–39 cm; 136–265 g) og mangler den karakteristiske sorte hodehetten som kråka har, selv om den har sort isse. Kaia har dessuten et mer flytende skille mellom grått og sort i fjærdrakten og øyne med «stikkende» lysegrå iris.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

At kråke nå inngår som én av flere underarter av svartkråke,[3][4] viser hvor kompleks grenseverdiene for en art kan være. Den ble tidligere regnet som en selvstendig art, noe flere gjør fortsatt.[2] Som et eksempel på hvorfor det er slik kan det nevnes, at nominatformen (C. c. corone) i Tyskland faktisk er nærmere beslektet genetisk med C. c. cornix (vanlig kråke) enn med sin egen underart C. c. corone i Spania.[7] Det viser utbredt genflyt mellom underartene, som ofte hybridiserer i randsonene.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[8]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[9] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[1] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kråkereir plasseres gjerne høyt i et tre, med naturlig støtte fra greinverket. Det er en struktur av kvist, som er sirlig bundet sammen til en bollelignende konstruksjon og løselig fôret innvendig med gress og annet mykt materiale
Kråka er alteter og eter hva som helst, fra kebab- og hamburgerrester til åtsler og andre fuglers egg og fugleunger. Kråkas ernæringsvaner er grunnleggende for artens enorme suksess.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kråke regnes som stand- og streiffugl, men arten kan gjøre kortere trekk mot sør fra høye breddegrader vinterstid. Arten er utbredt i store deler av Europa, fra Irland, Isle of Man, Nord-Skottland og Færøyene i vest, gjennom Fennoskandia og Vest-Russland til Ural i øst, og i Sør-Europa gjennom Korsika, Nord-Italia og østover til Ungarn, Nordvest-Romania og Balkan. Et fåtall fugler når også så langt vest i Sør-Europa som til det aller vestligste Frankrike.

Kråke er en meget tilpasningsdyktig fugl, som først og frem hører kulturlandskapet til og er nært knyttet til menneskene. Den finnes også i byer. I Norge er den rugefugl i alle landets fylker, men det er sparsomt med kråker over tregrensen.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Kråka bygger som oftest reir i høye trær, men bygger også på fjellhyller. Kråka hekker i monogame par som kan holde sammen i over tyve år. Avhengig av lokalitet og jakttrykk kan det hekke fra tre til syv par per kvadratkilometer. Jo sterkere alfaparet er, desto færre andre kråker er det som hekker i området. Kråka legger 4–5 egg og får kullet i perioden aprilmai på våre breddegrader. Begge kjønn kan bidra til reirbyggingen, men det er hunnen som er bygningseksperten og står for det meste av byggingen. Begge bidrar imidlertid med oppfostringen av ungene.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Kråka er alteter. Den eter både korn og bær, men lever for en stor del av animalsk føde. Den er kjent for å plyndre fuglereir (også hos andre kråkefugler) for egg og unger. Den kan sitte og passe på til den ser at foreldrene forlater reiret for å skaffe mat. Av og til tar den også voksne fugler, også så store fugl som gråtrost. Forskning tyder tross alt på at småfuglbestanden som regel ikke øker selv om kråkene skytes; i stedet faller flere egg og unger som offer for andre predatorer. Hvis en rovfugl nærmer seg, varsler kråker dessuten svært høylytt og kan gå til angrep på inntrengeren – noe også andre fugler kan ha nytte av.[10]. Den tar smågnagere og kan også forsøke seg på ekorn[11]. I fjæra kan den ta med seg muslinger og store snegler, for så å knuse dem mot svabergene ved å slippe dem fra stor høyde. Den kan ta åtsler og forsyner seg gjerne – særlig vinterstid – av spiselig søppel. Den kan stjele byttet fra andre fugler, også rovfugler.

Predasjon[rediger | rediger kilde]

Kråkeegg og unger er utsatt for predasjon fra reirplyndrere om foreldrene er borte. Størrelsen og forsvarsevnen gjør at voksne kråker har færre naturlige fiender. De kan bli tatt av rovfugler som hønsehauk[12], jaktfalk og vandrefalk.

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars.

I lovverket har fuglen blitt diskriminert og har kun de siste tiår etter speilvendingsprinsippet i viltloven fått fredning av eget reir i yngletid. I enkelte kommuner er det skuddpremie på kråka, i og med at fuglen kan fortrenge andre arter.

Folklore[rediger | rediger kilde]

I folkloren har kråka blitt sett på som et varsel om død og fordervelse, noe Theodor Kittelsens bok «Svartedauen» fra 1900 er et bevis for. Også André Bjerke/Kåre Bergstrøms «De dødes tjern» har bidratt til å holde i overtroen hevd.

At kråka trakk innover i landet ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder slik:

SitatGregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikke før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!Sitat

I det kinesiske medisinske kompendium Bencao gangmu fra 1500-tallet heter det, at kråkene er snille fugler som mater sine gamle og svekkede foreldre, og derfor er gode eksempler på og forbilder for barnlig pietet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b Parkin, David T. (2003): Birding and DNA: species for the new millennium. Bird Study 50(3): 223–242. HTML abstract
  3. ^ a b c Madge, S. (2017a). Hooded Crow (Corvus cornix). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ a b Madge, S. (2017b). Carrion Crow (Corvus corone). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Tore Reinsborg (2007) Kari? Spør en ornitolog, Fuglevennen, 14. mars 2007, Norsk Ornitologisk Forening. Besøkt 2017-04-22
  6. ^ a b Gulbrand Alhaug (2003) Dagens navn: Kari. NRK Nordland, 16. april 2003. Besøkt 2017-04-22
  7. ^ Poelstra, J.W., Vijay, N., Bossu, C.M., Lantz, H., Ryll, B., Müller, I., Baglione, V., Unneberg, P., Wikelski, M., Grabherr, M.G. & Wolf, J.B.W. (2014) The genomic landscape underlying phenotypic integrity in the face of gene flow in crows. Science 344(6190): 1410–1414.
  8. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  9. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  10. ^ Håkan Billing (2017) Kunnskapsløst om kråker. Norsk Ornitologisk Forening, 8. mars 2017. Besøkt 2018-03-31
  11. ^ Hanne Hagen Rotnes (2012) Reddet ekorn med keeperhansken. NRK Hordaland, 4. juli 2012. Besøkt 2018-03-31
  12. ^ Roar Solheim (2012) Rovfugl druknet kråke. Fuglevennen, NOF, 26. august 2012. Besøkt 2018-03-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]