Paleo-indianere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paleo-indianere jaktet på store dyr i littisk tid, en betegnelse avledet fra deres redskaper og våpen, gjort av littiske flakslåtte steiner.

Paleo-indianere er en betegnelse på de første menneskelige innvånere; de som ankom og til sist bosatte seg i Amerika. Det skjedde anslagsvis under de siste stadier av kenozoiske istid (sen pleistocen). Bevis antyder de første mennesker, jegere av store dyr, kom til Amerika ved å krysse Beringstredet fra Eurasia og over til Nord-Amerika på en land- og isbro (som kalles Beringlandbrua) som eksisterte for i tidsrommet 45 000-12 000 f.Kr..[1] Deres nærmeste slektinger lever i nordøstre Asia, men det er uklart om de i sin tur var østasiater eller vestasiater.

Betegnelsen «paleo-indianere», eller «paleoamerikanere», er sammensatte fra forstavelsen paleo- som kommer fra det greske adjektivet παλαιός, palaios, i betydningen «gammel». Betegnelsen paleo-indianere benyttes særskilt for den littiske perioden i den vestlige halvkule og er adskilt fra betegnelsen paleolitikum.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sonneborn, Liz (Januar 2007): Chronology of American Indian History, Infobase Publishing, ISBN 978-0-8160-6770-1, s. 3
  2. ^ Paleolittisk referer særskilt til perioden mellom omtrentlig 2,5 millioner år siden og slutten av pleistocen i den østlige halvkule. Den er ikke benyttet for arkeologien i Amerika.