Klasse (sosiologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Amerikansk plansje fra 1911 som viser det kapitalistiske klassesamfunnet med konge-, kirke- og militærmakt sammen med overklasse øverst og industriarbeidere nederst.

Klasse eller samfunnsklasse brukes om sosial lagdeling og hierarkiske forskjeller mellom individer eller grupper i samfunn og kulturer. Innenfor samfunnsteorien mener man vanligvis økonomisk baserte klasser, eller sosio-økonomiske klasser. Det kan for eksempel være snakk om over-, middel- og underklassen i et samfunn, eller arbeiderklassen, herskerklassen og så videre.

Klasse er et begrep i politiske, sosiale og historiske teorier som betrakter samfunnet som et klassesamfunn, og tolker historien og sivilisasjonen i lys av framvoksende konflikter mellom samfunnsklasser. Teorier som er beslektet med marxismen tolker grunnleggende samfunnsmotsetninger som en konflikt mellom utbyttende og utbyttede, undertrykkende og undertrykte, parasitterende og produktive samfunnsklasser.

Mange ideologier er inspirert av klasseteori. Mest kjent er at Pierre-Joseph Proudhon innenfor anarkismen, som også Karl Marx innenfor sosialismen, har tatt til orde for å avskaffe klassesamfunnet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av klassesamfunnet har sammenheng med utviklingen av kapitalisme og markedsøkonomi. Tidligere var de europeiske landene standsamfunn; inndelt i tre eller fire stender (geistligheten, adelen, borgerskapet og tredjestanden). Endringen fra et standsamfunn til et klassesamfunn skjedde hovedsakelig i løpet av 1800-tallet. Hovedforskjellen - teoretisk sett - mellom de to formene for sosial inndeling er at i standsamfunnet bestod de sosiale båndene av forbindelsene mellom over- og underordnede, mens i klassesamfunnet ble båndene til personer innenfor samme samfunnsklasse viktigst. Enkelt sagt ble lojaliteten endret fra vertikale til horisontale forbindelser. Man gikk fra å være lojal mot sin overordnede til å bli lojal mot sin sosial klasse; derav klassesolidaritet, et mye brukt uttrykk innenfor marxistisk teori. Mens standsamfunnet var preget av personlige relasjoner og forpliktelser, ble klassesamfunnet erstattet av anonyme kontrakter. Resultatet ble økt solidaritet mellom arbeiderne, og dannelsen av arbeiderbevegelsen.[1]

Klassisk liberalistisk klasseteori[rediger | rediger kilde]

Klasseteoriene har sitt opphav i de liberalistiske klasseteorier som oppstod på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, hos tenkere som Jean-Baptiste Say (17671832), Charles Comte (17821838) og Charles Dunoyer (17861862), og som senere ble videreført av liberalister som James Mill og Herbert Spencer.

Den liberalistiske klasseteorien mest berømte uttrykk er den franske statsmannen og geistlige Emmanuel-Joseph Sieyès' pamflett «Hva er tredjestanden?» (Qu'est-ce que le tiers état?), under den franske revolusjon:

Hva er Tredjestanden?
-Alt.
Hva har den vært hittil vært politisk?
- Ingen ting.
Hva ønsker den å bli?
Noe.

I lihet med liberalistene definerer Sieyès tredjestanden som de «produktive og nyttige borgere». De blir utbyttet av en herskende og uproduktiv klasse.

Klassetenkningen kom blant annet til uttrykk i Thomas Paines politiske pamfletter under den franske og amerikanske revolusjon mot «det gamle regimet» (Ancien Régime) og despotiet, i James Mills økonomiske og politiske skrifter, i liberalisters kritikk av den senere framveksten av nyimperialismen og i Herbert Spencers kritikk av den framvoksende «intervensjonistiske» stat, på slutten av 1800-tallet.

Senere ble den klassiske liberalistiske klasseteori videreutviklet av tilhengere av Ludwig von Mises (18811973), med fremtredende figurer innen den østerrikske skole, som den libertarianske politiske teoretikeren Murray Rothbard (19261995), og den anarkokapitalistiske filosofen Hans-Hermann Hoppe.

Marxistisk klasseteori[rediger | rediger kilde]

Karl Marx definerte klasse ved den eiendomsrelasjon individer og grupper hadde til det han kalte produksjonsmidlene, eller kapitalen i samfunnet. I det marxistiske bildet preges et kapitalistisk samfunn av en grunnleggende motsetning mellom kapitalister (det kapitaleiende borgerskapet) og lønnsarbeiderne (proletariatet). Historien er her en krig mellom de klasser som kontrollerer produksjonen og de som produserer godene og tjenestene i samfunnet. Kapitaleierne kontrollerer produksjonen, og de som produserer er arbeiderne. Karl Marx' teori om klassekamp forutsetter hans arbeidsverditeori og teori om utbytting som kom til uttrykk i Det kommunistiske partis manifest i 1848.

Marxismen modifiserer dermed den klassiske liberalistiske teorien. En av de klassene som liberalistene så på som utbyttet og undertrykt i det gamle regimet, foretagere, fabrikkeiere og industrialister, ble i marxismen forstått som den utbyttende, parasitterende og undertrykkende overklassen.

Den marxistiske klasseteorien hadde allerede hos Karl Marx brodd mot den imperialistiske politikk som begynte å vokse fram i siste halvdel av 1800-tallet. Hos Lenin blir dette fjernere aspektet hos Marx den sentrale forklaringen på hvorfor den nært forestående revolusjon, som Marx hadde forutsagt i 1848, hadde latt vente på seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]