Klasse (sosiologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk plansje fra 1911 som viser det kapitalistiske klassesamfunnet med konge-, kirke- og militærmakt sammen med overklasse øverst og industriarbeidere nederst.

Klasse eller samfunnsklasse brukes om sosial lagdeling og hierarkiske forskjeller mellom individer eller grupper i samfunn og kulturer. Innenfor samfunnsteorien mener man vanligvis økonomisk baserte klasser, eller sosio-økonomiske klasser. Det kan for eksempel være snakk om over-, middel- og underklassen i et samfunn, eller arbeiderklassen, herskerklassen og så videre.

Klasse er et viktig begrep i politiske, sosiale og historiske teorier som betrakter samfunnet som et klassesamfunn, og tolker historien og sivilisasjonen i lys av framvoksende konflikter mellom samfunnsklasser. Konflikt mellom utbyttende og utbyttede, undertrykkende og undertrykte, parasitterende og produktive samfunnsklasser.

Mange ideologier er inspirert av klasseteori. Mest kjent er at så vel Pierre-Joseph Proudhon innenfor anarkismen, som også Karl Marx innenfor sosialismen, har tatt til orde for å avskaffe klassesamfunnet. Mindre kjent er det at deres klasseteorier har sitt opphav i de liberalistiske klasseteorier som oppstod på slutten av 1700-tallet i Frankrike.

Klassisk liberalistisk klasseteori[rediger | rediger kilde]

Klasseteoriene har sitt opphav i de liberalistiske klasseteorier som oppstod på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, hos tenkere som Jean-Baptiste Say (17671832), Charles Comte (17821838) og Charles Dunoyer (17861862), og som senere ble videreført av liberalister som James Mill og Herbert Spencer.

Den liberalistiske klasseteorien mest berømte uttrykk er den franske statsmannen og geistlige Emmanuel-Joseph Sieyès' pamflett «Hva er tredjestanden?» (Qu'est-ce que le tiers état?), under den franske revolusjon:

Hva er Tredjestanden?
-Alt.
Hva har den vært hittil vært politisk?
- Ingen ting.
Hva ønsker den å bli?
Noe.

Viktigere enn selve det berømte sitatet i denne sammenhengen er at Sieyès, som liberalistene, definerer tredjestanden som de «produktive og nyttige borgere». De blir utbyttet av en herskende og uproduktiv klasse.

Grunntanken i den klassiske liberalistiske teorien går tilbake på den gamle bibelske oppfatning om skillet mellom ordets makt og sverdets makt. Sivilisasjonen var en konflikt mellom de mennesker som var forpliktet på å bruke overtalelse og overbevisning, og de mennesker som brukte erobring, våpenmakt og tvang for å fremme sin egennytte, – mellom de produktive klasser og de herskende klasser som levde av å utbytte de produktive klasser. Politiske konflikter, historien og sivilisasjonens fremvekst og utvikling ble analysert som konflikt mellom en krigersk og en arbeidsom-produktiv klasse, eller mellom to motstridende samfunnsformer: På den ene siden «det gamle regimet», slavesamfunnet, og det føydale og militaristiske stendersamfunn – som ifølge liberalistene var basert på erobring og undertvingelse av andre grupper og befolkninger – og på den andre; nye samfunnsformer, basert på produksjon, handel og fredelig og frivillig samhandling mellom likeverdige og samtykkende voksne. Slik var sivilisasjonen en kamp mellom de produktive klasser som gikk fram gjennom flid og arbeid, og de parasittiske samfunnsklasser som man fant i militæret, presteskapet, adelen, kongen, de som med makt hadde erobret seg en overposisjon slik at de kunne leve av den flid og den innsats som de produktive samfunnsklasser stod for.

Denne teorien var viktig for mange liberalister. Den kom til uttrykk i Thomas Paines politiske pamfletter under den franske og amerikanske revolusjon mot «det gamle regimet» (Ancien Régime) og despotiet, i James Mills økonomiske og politiske skrifter, i liberalisters kritikk av den senere framveksten av nyimperialismen og i Herbert Spencers kritikk av den framvoksende «intervensjonistiske» stat, på slutten av 1800-tallet.

Senere ble den klassiske liberalistiske klasseteori videreutviklet av tilhengere av Ludwig von Mises (18811973), med fremtredende figurer innen den østerrikske skole, som den libertarianske politiske teoretikeren Murray Rothbard (19261995), og den anarkokapitalistiske filosofen Hans-Hermann Hoppe.

Marxistisk klasseteori[rediger | rediger kilde]

Karl Marx definerte klasse ved den eiendomsrelasjon individer og grupper hadde til det han kalte produksjonsmidlene, eller kapitalen i samfunnet. I det marxistiske bildet befinner vi oss i et kapitalistisk samfunn, der den grunnleggende motsetning går mellom kapitalister (det kapitaleiende borgerskapet) og lønnsarbeiderne (proletariatet). Historien er her en krig mellom de klasser som kontrollererer produksjonen og de som produserer godene og tjenestene i samfunnet. De som kontrollererer produksjonen er kapitaleierne, og de som produserer er arbeiderne. Karl Marx' teori om klassekamp forutsetter hans arbeidsverditeori og teori om utbytting som mest berømt kom til uttrykk i Det kommunistiske partis manifest i 1848.

Marxismen modifiserer dermed den klassiske liberalistiske teorien på ett vesentlig punkt. En av de klassene som liberalistene så på som en utbyttet og undertrykt klasse i det gamle regimet, ja som den mest produktive av alle klasser – nemlig foretagere, fabrikkeiere, industrialister – den ble i marxismen forstått som selve den utbyttende, parasitterende og undertrykkende overklassen.

Den marxistiske klasseteorien hadde allerede hos Karl Marx brodd mot den imperialistiske politikk som begynte å vokse fram i siste halvdel av 1800-tallet. Hos Lenin blir dette fjernere aspektet hos Marx den sentrale forklaringen på hvorfor den nært forestående revolusjon, som Marx hadde forutsagt i 1848, hadde latt vente på seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]