Antikapitalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Antikapitalisme er en motstandsrørelse mot kapitalismen, som utfolder seg både i teori og praksis. Den kan derfor sies å være et samlebegrep, som dekker et bredt spekter av ideologier og handlingsmønstre. De mest ytterliggående antikapitalistene er de som ønsker å erstatte kapitalismen fullstendig med et annet økonomisk system, som oftest sosialisme eller anarki. De mer moderate kapitalismekritikerne derimot, som f.eks sosialdemokrater, søker kun å avskaffe enkelte aspekter ved kapitalismen, snarere enn hele systemet.

Ulike ideologier på begge sider av det politiske spektret kan tidvis benytte seg av en antikapitalistisk diskurs. For eksempel er det mulig å gjenkjenne elementer, som kritikk av storkapitalen, hos autoritære ideologier som fascisme og nazisme. Denne kritikken har gjerne et antisemittisk islett, og akkompagneres ofte av andre høyreekstreme oppfatninger, som økofascisme eller nativisme.

Ulike former for ideologisk kapitalismekritikk[rediger | rediger kilde]

Anarkisme[rediger | rediger kilde]

Kapitalismens pyramide (1911)

Anarkister ønsker total avskaffelse av staten, og mange av dem mener at staten legger til rette for økonomisk apartheid gjennom institusjoner som børser og banker. Disse ønsker å erstatte styringsmakten med et helt annet system, som f.eks anarkosyndikalisme.

På den andre siden finnes det også anarkokapitalister, som Murray Rothbard og Hans-Hermann Hoppe, som ønsker et samfunn kun basert på privat eiendom, selv uten nattvekterstat.

Kommunisme[rediger | rediger kilde]

Kommunismen, særlig i sin mest kjente definisjon av marxismen, tar sikte på felles eierskap av produksjonsmidlene og proletariatets diktatur. De ønsker at økonomiske beslutninger skal bli tatt av fellesskapet, med avskaffelse av privat eiendom og banker. Friedrich Engels, en av grunnleggerne av den moderne kommunistiske teori, tok til orde for et slikt samfunn, som gjennom anvendelse av moderne teknologi, ville kunne rasjonalisere den økonomiske aktiviteten gjennom å eliminere usikkerheten i den kapitalistiske produksjonen.[1]

Fascisme[rediger | rediger kilde]

Fascismen har en delt holdning til kapitalismen: på den ene siden støtter denne ideologien retten til privat eiendom og økonomisk initiativ til bedrifter, mens den på den andre siden tvil ha statlige beskyttelser og proteksjonisme mot det frie markedet. Den fascistiske ideologien støtter i enkelte tilfeller nasjonalisering av store firmaer. I motsetning til marxistisk lære, som hevder at sosiale og økonomiske ulikheter fører ubønnhørlig til en konflikt mellom klassene, vil man i fascismen forsøke å opprettholde disse ulikhetene og heller prøve å forene folket gjennom patriotisme og nasjonalisme. Typisk for fascismen er også en (retorisk) motstand til den store finansmakten, som den ofte forbinder med jøder. Det tyske nazistpartiet i det tredje riket, NSDAP, benyttet seg ofte av en sosialistisk retorikk for å trekke arbeiderklassevelgere til sin side. I dag benytter nynazister seg ofte av politiske hundefløyter for å appellere til samme velgergruppe, og bruker ofte «eliter» som motstandere (jf. George Soros).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]