Rasismeparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rasismeparagrafen er i Norge et tilnavn på § 185 i straffeloven av 2005 som forbyr diskriminerende eller hatefull ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Bestemmelsen er en innskrenking av ytringsfriheten som har som mål å beskytte minoriteter. Paragrafen ble innført i 1970 (da med som § 135a i den norske straffeloven av 1902 som gjaldt til 2015). Paragrafen fikk tilnavnet rasismeparagrafen selv om ordet «rasisme» ikke forekom i lovteksten. Dette er på grunn av at paragrafen først dreide seg om hatefulle ytringer rettet mot folk på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse.[trenger referanse]

§135a av 1970 er en endring av §135, annet ledd, av 1961. Dette tillegget i §135 i den alminnelige straffelov av 1902 kom til etter oppblomstring av antisemittisme på slutten av 1950-tallet i Norge. Paragraf 135 annet ledd lyder: På samme måte straffes den som offentlig forhåner eller opphisser til hat eller ringeakt mot en folkegruppe som karakteriseres ved en bestemt trosbekjennelse, avstamning eller opprinnelse for øvrig eller som truer en slik folkegruppe eller sprer falske beskyldninger mot den. Medvirkning straffes på samme måten. (9.juni 1961)

Strafferammen for brudd på rasismeparagrafen bot eller fengsel inntil tre år for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Strafferamme for ytringer som ikke er offentlige, men som er ytret «i andres nærvær » er bot eller fengsel inntil ett år.[trenger referanse]

Rasismeparagrafen har vært omdiskutert siden den innebar en begrensning i ytringsfriheten. Få personer er dømt for brudd.[1] Paragrafen kom første gang i bruk i 1976, da det ble tatt ut tiltale mot lektor Olav Hoaas for hans uttalelser om jøder.[2] I 1997 ble Jack Erik Kjuus dømt for et partiprogram som gikk inn for tvangsreturnering eller tvangssterilisering av alle fremmede, mens Tore Tvedt ble dømt i 2007 for uttalelser om å «renske ut jødene».[3]

Paragraf §135a[rediger | rediger kilde]

SitatDen som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn, eller
  • c) homofile legning, leveform eller orientering.
  • d) nedsatte funksjonsevne
Sitat

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan. 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan. 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).[4]

Straffeloven 2005[rediger | rediger kilde]

I Lov om straff som trådte i kraft i 2015, heter det

Sitat§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn,
  • c) homofile orientering, eller
  • d) nedsatte funksjonsevne.
Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.
Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Aftenposten januar 2001. Arkivert 9. november 2004 hos Wayback Machine.
  2. ^ VG, 20. september 1976. «Sovende paragraf kan ramme lektor Hoaas, sitert i Holocaustbenektelse på norsk? En studie av Olav Hoaas sitt ideologiske standpunkt Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 2014, av Ingrid Sætheren Grimstad
  3. ^ Andre krenkelser Norsk redaktørforening, 8. juni 2011
  4. ^ Lovdata.no Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). - 13de Kapitel. Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]