Rasismeparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Rasismeparagrafen er et tilnavn på § 135a i 13de Kapittel av den den norske straffeloven av 1902, Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred. Paragrafen ble innført i 1970 og tok for seg diskriminerende og hatefulle ytringer og bruk av symboler rettet mot en gruppe mennesker på grunn av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet eller religion, leveform eller orientering. Ny lov om straff trådte i kraft i 2015.

Paragrafen fikk tilnavnet rasismeparagrafen selv om ordet «rasisme» ikke forekom i paragrafen. Dette er på grunn av at paragrafen først dreide seg om hatefulle ytringer rettet mot folk på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse.[trenger referanse]

Paragrafen ble endret og utvidet flere ganger, og ordene «diskriminering» og «hat» var fremtredende. Det er verdt å merke seg at rasismeparagrafen nesten ordrett inneholdt formuleringen «ringakt for trosbekjennelse» fra den såkalte blasfemiparagrafen § 142, som ble opphevet i 2015, med den forskjell at begrepet «religion» erstatter «trosbekjennelse».[trenger referanse]

Brudd på paragrafen kunne straffes med fengsel i opp til tre år. Når det gjelder blasfemi, innebar dette en innskjerpelse av strafferammen på seks måneder fengsel i § 142, og i motsetning til den tidligere blasfemiparagrafen gis det ikke noe forbehold om at tiltale bare skal finne sted når allmenne hensyn tilsier det.

§ 135a var en omdiskutert lovparagraf i Norge, siden den innebar en begrensning i ytringsfriheten. Få personer er dømt for å bryte den.[1] I 1997 ble Jack Erik Kjuus dømt for et partiprogram som etterlyste tvangsreturnering eller tvangssterilisering av alle fremmede, mens Tore Tvedt ble dømt i 2007 for uttalelser om å renske ut jødene.[2]

Paragraf §135a[rediger | rediger kilde]

Sitat Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn, eller
  • c) homofile legning, leveform eller orientering.
  • d) nedsatte funksjonsevne
Sitat

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan. 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan. 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).[3]

Straffeloven 2005[rediger | rediger kilde]

I Lov om straff som trådte i kraft i 2015, heter det;

Sitat § 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn,
  • c) homofile orientering, eller
  • d) nedsatte funksjonsevne.
Sitat

Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]