Rasismeparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Rasismeparagrafen er i Norge et tilnavn på § 185 i straffeloven av 2005 som forbyr diskriminerende eller hatefull ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Bestemmelsen er en innskrenking av ytringsfriheten som har som mål å beskytte minoriteter. Paragrafen ble innført i 1970 (da med som § 135a i den norske straffeloven av 1902 som gjaldt til 2015). Paragrafen fikk tilnavnet rasismeparagrafen selv om ordet «rasisme» ikke forekom i lovteksten. Dette er på grunn av at paragrafen først dreide seg om hatefulle ytringer rettet mot folk på grunn av hudfarge og etnisk opprinnelse.[trenger referanse]

Paragrafen ble endret og utvidet flere ganger, og ordene «diskriminering» og «hat» var fremtredende. Det er verdt å merke seg at rasismeparagrafen nesten ordrett inneholdt formuleringen «ringakt for trosbekjennelse» fra den såkalte blasfemiparagrafen § 142, som ble opphevet i 2015, med den forskjell at begrepet «religion» erstatter «trosbekjennelse».[trenger referanse]

Strafferammen for brudd på rasismeparagrafen bot eller fengsel inntil 3 år for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Strafferamme for ytringer som ikke er offentlige, men som er ytret «i andres nærvær » er bot eller fengsel inntil 1 år.

Rasismeparagrafen har vært omdiskutert siden den innebar en begrensning i ytringsfriheten. Få personer er dømt for å brudd.[1] I 1997 ble Jack Erik Kjuus dømt for et partiprogram som etterlyste tvangsreturnering eller tvangssterilisering av alle fremmede, mens Tore Tvedt ble dømt i 2007 for uttalelser om å «renske ut jødene».[2]

Paragraf §135a[rediger | rediger kilde]

Sitat Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn, eller
  • c) homofile legning, leveform eller orientering.
  • d) nedsatte funksjonsevne
Sitat

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan. 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan. 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).[3]

Straffeloven 2005[rediger | rediger kilde]

I Lov om straff som trådte i kraft i 2015, heter det;

Sitat § 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn,
  • c) homofile orientering, eller
  • d) nedsatte funksjonsevne.
Sitat

Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]