Ilsviklinja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For trikkelinjen, se Ilalinjen.
Utklipp fra planprojeksjon av Trondheim Havn fra 1953 som viser jernbanetraseen fra Skansen til Fagervika, markert med rødt. Dovrebanen i blått. Klikk på bildet for større versjon.

Ilsviklinja var et jernbanesidespor som gikk fra henholdsvis Skansen stasjon og Marienborg til industriområdet i Fagervika i Trondheim. Sporene ble blant annet benyttet til transport av svovelkis og sink fra Killingdal gruver i Holtålen via Rørosbanen til selskapets oppredning- og utskipingsverk i Fagervika fra 1953 til nedleggelsen i 1986. I tillegg hadde sporet igjen en rekke sidespor til Ila pir og ulike bedrifter basert i Ilsvika og i Fagervika.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ilasporet fra Skansen stasjon til Fagervika var på rundt 2,3 kilometer og ble anlagt i 1884. Sporet gikk langs industriområdet ved Nedre Ila og forbi Trondheim kornsilo og Ila pir før den møtte Steinbergsporet rett øst for reservekraftverket i Ilsvika, hvor de sammen gikk videre som ett spor mot Fagervika.

Steinbergsporet fra Marienborg til Fagervika var på rundt 1,2 kilometer og ble anlagt under andre verdenskrig. Sporet gikk gjennom Steinberget tunnel (612 meter) og Møllehaugen tunnel (90 meter) før den møtte Ilasporet ved reservekraftverket i Ilsvika. Begge disse sporene ble stengt høsten 1995, og har i senere tid blitt fjernet helt, blant annet gjennom byggingen av Nordre avlastningsvei og gjenåpningen av Ilabekken.

Trondheim kommune satte igang med opprydding av områdene rundt (pga sterk forurensning fra området) i april/mai 2010 med tanke på å opparbeide friområder. I dag eksisterer det om lag 100 meter av skinnegangen ved tankanlegget i Fagervika, samt at banens opprinnelige trasé fra Ilsvika til Fagervika er åpen som gang- og sykkelsti.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Ila sett fra luften i 2010.
Tegnforklaring
BSicon exENDEa.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg Fagervika
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon exSTRl.svgBSicon exABZq+r.svgBSicon exSTRq.svgBSicon exSTR+r.svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon .svgBSicon exTUNNEL2.svgBSicon STR+l.svgBSicon eABZql.svgBSicon HSTq.svgBSicon LSTRq.svg 551,59 km Møllehaugen, 90 m. (Skansen)
BSicon .svgBSicon exWBRÜCKE1.svgBSicon TUNNEL2.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 551,37 km Ilelva, Nidareid, 120 m
BSicon .svgBSicon exTUNNEL1.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg 550,95 km Steinberget, 612 m
BSicon .svgBSicon eBS2l.svgBSicon BS2r.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon HST.svgBSicon .svgBSicon .svg 550,80 km Marienborg
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Dovrebanen

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 91. ISBN 82-90286-28-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]