Veit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Willmannsveita i Trondheim vinterstid, i retning nord med Dronningens gate for enden.

Veit (norr. veit, av veita, lede vann i grøft) betyr egentlig grøft, men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug/smau. En veit var sammen med «stræti» og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. Stræti var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede allmenninger eller smale veiter og dråpefall. I følge Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på 12 alen (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) og veitene 3 alen (1,42 m).

Veiter i Trondheim[1][rediger | rediger kilde]

I Trondheim finnes det flere veiter, hvor flesteparten av disse befinner seg i Midtbyen, men delvis også ved Bakklandet og Ila henholdsvis øst og vest for sentrum. Flere av disse har sin opprinnelse fra middelalderen, men enkelte er også et resultat av for eksempel reguleringsplaner etter bybranner.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Erling Paasche: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim kommune, 1983)
  2. ^ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon (2008) s. 609.

Litteratur[rediger | rediger kilde]