Os (Hedmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°29′43″N 11°13′40″Ø

Os

Våpen

Kart over Os

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Os
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1040.49&1 040,49 km²
3&503&1012.7&1 012,7 km²
3&501&27.79&27,79 km²
Befolkning 3&503&2 013&2 013[a]
Kommunenr. 0441
Målform Nøytral
Internettside www.os.kommune.no
Politikk
Ordfører Arnfinn Nergård (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Os

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Os er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nord til Midtre Gauldal og Holtålen, i nordøst til Røros, i sørøst til Engerdal, i sørvest til Tolga og i vest til Tynset.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunesenteret ligger på Os, ved Rørosbanen, Glåma og riksvei 30. Tettstedet Os har 626 innbyggere per 1. januar 2012. Nordover fortsetter veg og bane til Røros og Gauldalen. De østlige grendene i Os er Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen. Vestover fra Os kommer en til Dalsbygda. Veien gjennom Dalsbygda fører til de fine natur og seterområdene i Kjurrudalen, Vangrøftdalen, Falken og Forollhogna. Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen. Arealet er 1039 km², av dette er 63 % fjell. De høyeste fjelltoppene i kommunen er Sålåkinna med 1594 moh og Gråhøgda, høyeste toppen på Hummelfjellet, med 1543 moh.

Glåma renner gjennom kommunen, og i Røstefoss kraftverk produserer Røros Elektrisitetsverk strøm. Det er to større sideelver til Glåma. Vangrøfta kommer fra Vangrøfdalen, renner gjennom Dalsbygda, og møter Glåma ved Oseng. Nøra renner ut i Glåma ved Nøra, og samler vann fra dalføret østover fra Os.

Klima[rediger | rediger kilde]

Os har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Os (600 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −11,8 −10,2 −5,6 −0,5 5,8 10,3 11,6 10,5 6,1 1,7 −5,5 −9,7 0,2
Nedbør (mm) 30 25 26 21 29 53 75 62 53 40 35 26 475

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Om lag halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Os. Landbruk, med hovedvekt på melk og kjøttproduksjon, har historisk sett vært den dominerende næringsveien i kommunen. Fortsatt er ca. 25 % prosent av befolkningen sysselsatt i landbruket. Av større bedrifter kan Os ID (Skandinavias største produsent av husdyrmerker), Norshield og Os trekultur nevnes. Det er flere kirkebygg i kommunen. Os kirke ligger høyt og fritt ved Osgardene. I tillegg er det Narbuvoll kirke, Dalsbygda kirke og Tufsingdalen kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Os var del av Tolga formannskapsdistrikt fra 1837.

I 1926 ble Os skilt ut fra Tolga som egen kommune. Etter delingen hadde Os 1 936 innbyggere.

1. januar 1966 ble Tolga og Os kommuner slått sammen til den nye Tolga-Os kommune. Os hadde ved sammenslåingen 2 015 innbyggere.

1. januar 1976 ble Tolga-Os igjen delt i Tolga og Os kommuner. Os hadde et innbyggertall på 1 859 ved delingen.

Trefningen ved Os ble utkjempet mellom norske soldater, skytterlagskarer og svenske og finske frivillige og tyske styrker den 2. mai 1940. Det var den siste trefningen i Glåmdalføret og er en av de få kamphandlingene hvor svenske og finske frivillige deltok aktivt i kampene mot invasjonsstyrkene i 1940. Tyskerne brente til sammen åtte garder som represalier etter trefningen. Et større antall sivile menn ble også arrestert, men ble satt fri etter kort tid. Represaliene ble gjennomført fordi tyskerne mente det var irregulære styrker involvert i kampene. Det har vært en viss diskusjon om hvor mange tyskere som falt, det er sikker informasjon om at fem ble drept. Mange har ment at tallet var vesentlig større, blant annet på grunn av en innførsel i kirkeboka som angir et høyere tall.

Kultur[rediger | rediger kilde]

  • Os mannskor ble stiftet i 1906, og er fortsatt et vitalt kor.
  • Os idrettslag ble stiftet i 1899.

Os museum[rediger | rediger kilde]

Os museum ble opprettet i 1983 og er et kulturhistorisk museum hvor objektene er bevart på sin opprinnelige plass. Museet eies og drives av Os kommune, og inngår i ansvarsområdet til Nordøsterdalsmuseet.

Oddentunet er hovedanlegget til Os museum, et godt bevart gardsanlegg som ligger på sitt opprinnelige sted i Narjordet.

Brofoss elektrisitetsverk ligger på Mosengen og utnytter et vannfall i Vangrøfta. Anlegget ble bygget av et interesseselskap, og ble tatt i bruk i 1916. Anlegget yder 30 000 kWh i året. Anlegget er ikke i drift, men er restaurert og drives av Nord-Østerdal kraftlag, men disponeres av Os museum.

Håmmålvoll stoppested er bygd i sveitserstil og ble reist i 1915.

Kvernhuset ved Røbekken i Narjordet er det eneste bevarte i kommunen. Huset ble satt opp i 1850-åra og ble benyttet av flere garder i Narjordet.

Narbuvoll skole ble bygd i 1876 og var i bruk fram til 1955. I dag står skolestua restaurert og innredet som et skolemuseum i nærheten av kirka på Narbuvoll.

Kjente osinger[rediger | rediger kilde]

Attraksjoner i naturen[rediger | rediger kilde]

  • Åbborpiggen. Lett tilgjengelig og spesiell moreneformasjon.
  • Mamre Lund. Ole Torgersen Skolmen og kona Caroline Mathilde Løkke Sandborg flyttet til Os i 1922 og begynte som bureiser i det de kalte Mamre Lund. De dyrket opp en del jord og bygde hus og fjøs, men de flyttet fra Os og til Nordre Land i 1927.
  • Gammel Anne-hiet. Tufter etter seter.
  • Putthølen ligger like ned for gangbrua litt nord for Strand. Historien forteller at Putt Anne, trolig født på Mosengen, drev med skjenking til lasskjørere som fulgte Glåma vinterstid. Hun hadde en boplass der Stormyra nå ligger, og en kan fortsatt se en fordypning der det er sagt at hun hadde geitfjøs. Under pløying kom Hans M Gjelten over sotbrente stener som trolig var brukt i en grue.
  • Gåstjønnåshytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
  • Høsenfjellhytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
  • Nansenhytta
  • Munkesletta
  • Setersjøen
  • Gråhøgda

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Spangen, Amund (2009): Seterliv og byggeskikk. Bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i Nord-Østerdalen. Hamar. ISBN 978-82-997184-1-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]