Christianus Sextus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°41,2760′N 11°20,2168′Ø Christianus Sextus, eller bare Sextus på folkemunne var en av de viktigste gruvene til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Gruven er beliggende nord i det såkalte Nordgruvefeltet drøye 2 km rett nordøst for Kongens gruve og 13 km nord for Røros. Den ligger i i sydskråningen av Storkletten mot Orvsjøen. Sextus ble drevet i hovedsakelig to perioder mellom 1723 og 1940. Opprinnelig benevnt Sandkjernen grube, men fikk så navnet etter Christian VI, konge av Danmark-Norge.

Forekomsten som ble til Christianus Sextus gruve ble oppdaget i 1723 av Peder Monsen Rugelsjøen, en lokal gårdbruker fra Rugldalen som jobbet ved den nærliggende Arvedals gruve. Det var opprinnelig strid om finneretten med Mathias Volqvart Brun, organist ved Røros kirke og ivrig med skjerping, men Brun oppgir sin påståtte finnerrett til Sextus i 1735. Første driftsperiode i Sextus varte til 1763, og gruven lå deretter brakk i et drøyt århundre.

Ved etableringen av Rørosbanen i 1877 åpnet det seg nye muligheter for eksport av svovelkis, og driften på kis ved Kongens tok seg kraftig opp på 1880-tallet. Nye undersøkelser ble gjort på Sextus og en ny malmgang med opptil 5 m mektighet ble funnet og oppfart med diamantboringer. Gruven ble følgelig lenset i 1891 og driften startet opp igjen med rundt 60 mann. Malmen ble i første omgang fraktet med hest til Arvedals gruve. I 1886 ble det etablert en jernbane, Arvedalslinja, fra Arvedals til Tyvold stasjonRørosbanen. En ny lovende malmgang ble funnet i 1907 på et undre nivå, igjen ved diamantboringer, og ny sjakt ble derfor åpnet i 1914. Gruven ble elektrifisert og det ble bygget en ca. 600 m lang taubane ned til Arvedals gruve. I 1910 ble Arvedalslinja nedlagt og det ble etablert taubane fra Arvedals, via Sextus og ned til Harborg stasjon på Rørosbanen. Taubanen var i drift helt til Nordgruvefeltet som helhet ble nedlagt i 1945.

Kobberprisene sank imidlertid kraftig etter første verdenskrig og gruven ble stengt igjen i 1919. I 1927 ble gruven atter lenset og driften kom i gang, dog i beskjeden skala og med stadige avbrudd frem til 1934. Det var igjen noe drift i 1937 og 1938, og aller siste gang Sextus var i drift var våren 1940.

Forekomsten består av to soner, "undre og øvre leie". Det øvre ble drevet stort sett før 1907, da det undre nivået ble funnet. Avstanden mellom nivåene er bare 10-15 m i de ytre deler og avtar mot nord. Begge soner er stort sett flattliggende. Den øvre sonen består vesentlig av pyritt med lokalt store mengder sinkblende, mens den undre sonen er anriket i magnetkis med høyere innhold av kobberkis. Det være tatt ut totalt 250.000 tonn, fordelt på 120.000 tonn smeltemalm og 130.000 tonn kis. Det kjente samlede areal av de to malmnivåene er ca. 50000 m². Alle gruveåpningene med unntak av sjakten fra 1914 er gjenfylt.

Taubanestasjonen for frakting av malm til Kongens står fremdeles, men er falleferdig. Flere av bukkene langs taubanetraseen står også, likeledes bukker østover som senere fraktet malm fra Kongens via Sextus til Harborg på Rørosbanen. Like øst for taubanestasjonen står grunnmuren etter den siste arbeidsbrakken og likeledes står stallen like ved intakt.

Johan Falkberget og Sextus[rediger | rediger kilde]

12 år gammel begynte Johan Falkberget som «vaskar-ryss» ved Sextus i 1891. Jobben som «vaske-gutt» bestod i å stå ved et trebord, overskyllet med vann. Malmen ble fuktet for at kisen skulle synes bedre og gråberget skilt ifra med hammer – et tungt og kaldt arbeide. Han steg i gradene som gruvearbeider frem til han sluttet i 1906. Han skildret senere gruvens tidlige historie i romansyklusen Christianus Sextus, hvor nevnte Peder Monsen og Mathias Brun var rollemodeller for sentrale romankarakterer.

Malmdatabasen, NGU[rediger | rediger kilde]

  • Muggruven: NGU-ID 1640-055
  • Elementer: Kis, Cu, Zn
  • Produksjon: 250.000 tonn

Kilder[rediger | rediger kilde]