Christian Norberg-Schulz
| Christian Norberg-Schulz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mai 1926[1][2][3][4] Oslo | ||
| Død | 28. mars 2000[2][4][5][6] (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, professor, skribent, arkitekturteoretiker, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | ||
| Barn | Elizabeth Norberg-Schulz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Norsk Forms Hederspris (1997) | ||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Thorvald Christian Norberg-Schulz (født 23. mai 1926 i Oslo, død 28. mars 2000 i Oslo) var en norsk sivilarkitekt og professor, dr.techn., som er verdenskjent for sine bøker om arkitekturteori.
Han var sønn av dosent Christian Norberg-Schulz (1898 – 1926) og Laura Lunde (f. 1898). I 1955 giftet han seg med italienske Anna Maria de Dominicis; deres datter Elizabeth Norberg-Schulz (født 27. januar 1959 i Oslo) er operasanger (sopran).
Liv og virksomhet[rediger | rediger kilde]
Christian Norberg-Schulz var utdannet i Zürich under den kjente teoretikeren Sigfried Giedion. Etter endt utdannelse var han ansatt som assistent hos arkitektene Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde. Han arbeidet også hos Arne Korsmo og samarbeidet med ham om et prosjekt for tre hus i Planetveien 10–12–14 i Oslo (1954). Norberg-Schulz bodde selv i nr. 14 en tid, Korsmo i nr. 12. Han studerte ved Harvard University, med et Fulbright-stipend og har i tillegg studert i Roma. I 1963 startet han å undervise ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO). Han fikk sin dr. techn.-grad i arkitektur fra NTH i 1964 og ble professor ved Yale University i USA, året etter. I 1984 ble han Arkitekthøyskolens første rektor,[7] noe han var fram til han ble pensjonert i 1994.
Han er mest kjent som arkitekturteoretiker og rådgiver og forfatter i ledende arkitekturtidskrifter. Mange av bøkene hans er utgitt på en rekke språk.
Doktoravhandlingen Intentions in Architecture ble skrevet av Christian Norberg-Schulz med den hensikt å finne en «åpen» arkitekturteori som kunne brukes i forskjellige sammenhenger. Han ønsket ikke at teorien skal erstatte arkitekturopplevelsen, men gjøre den rikere og mer dyptgående.
Ifølge Norberg-Schulz er oppgaven til «kunsthistorikeren» å beskrive enkeltverkene, det historiske forløpet og til det bruke arkitekturteorien. Analyse av det enkelte verket består i å beskrive det, analysere byggeoppgaven og det han kaller «de semantiske relasjonene». Han angir en rekke spesialundersøkelser som kan foretas: som «byggehistorien» som er basert på dokumenter, bevarte tegninger og «arkeologiske undersøkelser» og «monumentkronologi» som ikke bare er en samling daterte byggverk, men også oppmålinger og fotografier. Stilhistorien viser hvordan stilene oppstår og hvordan de slites ut, og særlig interessante er overgangstidene.
Byggeteknikkens historie viser det karakteristiske ved de tekniske systemenes, materialer, bearbeidingsmetoder og arbeidsgangen ved oppføring. Men byggeoppgavens historie har en spesiell sentral stilling som undersøkelsesobjekt, fordi de sosiale og kulturelle forholdene som avspeiles i byggeoppgaven kan påvise sammenhenger mellom byggeoppgaver og kulturelle strukturer. De semantiske relasjoners historie tar for seg de vekslende former for symbolisering ned gjennom tidene. Norberg–Schulz mener at det kan være forsvarlig å bare behandle ett av de historiske problemområdene når en har et stort materiale.
I 1993 ble han utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden.[8]
I 2000 døde Christian Norberg-Schulz av kreft.
Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Michelangelo som arkitekt, Oslo 1958
- Intentions in Architecture, Oslo og London 1963; Cambridge, Massachusetts 1965, ISBN 0-262-64002-3
- Intensjoner i arkitekturen, Oslo 1967
- Stav og laft i Norge (med Gunnar Bugge), Oslo 1969, ISBN 82-7532-003-8
- Existence, Space and Architecture, London 1971
- Meaning in Western Architecture, New York 1974, ISBN 0-8478-0319-8
- Mellom jord og himmel, Oslo 1978, 1992, ISBN 82-530-1585-2
- Baroque Architecture, Milano 1979, ISBN 0-571-14600-7
- Late Baroque and Rococo Architecture, Milano 1980, ISBN 0-571-14516-7
- Genus Loci, Towards a phenomenology of architecture, Rizzoli, New York 1980, ISBN 0-8478-0287-6
- Arne Korsmo, Oslo 1986, 2000, ISBN 82-15-00008-8
- Modern Norwegian Architecture, Gjøvik 1986, ISBN 82-00-07696-2
- Et sted å være, Oslo 1986
- New World Architecture, New York 1988, ISBN 0-910413-43-6
- Minnesjord, Oslo 1991
- Nattlandene, Oslo 1993, ISBN 82-05-21897-8
- Stedskunst, Oslo 1995, ISBN 82-05-23502-3
- Øye og Hånd, Oslo 1997, ISBN 82-05-24728-5
- Principles of modern architecture, Singapore 2000, ISBN 1-901092-24-0
- Architecture: Presence, Language, Place, Milano 2000, ISBN 88-8118-700-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 80665, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 155091[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00603044[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Norberg-Schulz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 131e3922-3d76-45f0-9463-1974e7e26029, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xd1xwj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prof. Norberg-Schulz rektor». Aftenposten. 1. desember 1983. s. 14.
- ^ Dettaglio decorato[død lenke], Presidente della Repubblica.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Guttorm Fløistad, Ketil Moe, Thomas Thiis-Evensen (red.): Christian Norberg-Schulz, Et festskrift til 70-årsdagen, Norsk arkitekturforlag, Oslo 1996, ISBN 82-7532-007-0
- Arne Gunnarsjaa: Arkitekturleksikon, Oslo 1999; revidert utgave, Oslo 2007, s. 548–549 og 897–898, ISBN 978-82-7935-241-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Christian Norberg-Schulz Arkivert 28. juli 2006 hos Wayback Machine. i Nasjonal forskningsinformasjon
- Christian Norberg-Schulz i MEAM Net