Oslo katolske bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oslo katolske bispedømme
 
Dioecesis Osloënsis (latin)
Coat of arms of the Diocese of Oslo.svg
Kirke: romersk-katolsk
Land: Norge Norge
Kirkeprovins: immediat
Biskop: Bernt Eidsvig
Bispesete: Oslo
Katedral: St. Olav
Sogn: 25
Areal: 154 560 km²
Innbyggere: 3 449 000,
derav 1,5 % katolikker
Opprettet: 1070/1869/1953
Utskilt fra: Det apostoliske vikariat i Norden
Offisielt nettsted
Statistikk
St. Olav domkirke er bispedømmets katedral

Oslo katolske bispedømme er Den katolske kirkes jurisdiksjon i det sørlige Norge. Bispedømmet dekker landets tretten sydligste fylker. I nord grenser bispedømmet til Trondheim katolske stift.

Oslo katolske bispedømme ses på som en gjenopprettelse av og videreføring av det gamle katolske Oslo bispedømme, som eksisterte fra tidlig middelalder og frem til reformasjonen. Fra statens synspunkt er det imidlertid det reformerte (lutherske) bispedømmet Oslo som er den direkte videreføringen av det tidligere katolske bispedømmet.

Bispedømmets katedral er St. Olav domkirke i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første bispedømmet i Oslo ble opprettet omkring 1070, sammen med bispedømmene i Bergen og Nidaros. Bispedømmet bestod i nesten 500 år, frem til reformasjonen.

Etter reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Reformasjonen

Under reformasjonen i 1537 ble bispedømmet oppløst og inndratt av staten, og dets eiendommer gitt videre til den nyopprettede, lutherske statskirken. I 1582 ble de gjenværende katolikkene i skjul underlagt den pavelige nuntius i Köln. Da Kongregasjonen for folkenes evangelisering ble opprettet i 1622, ble katolikkene i Norge og Danmark formelt underlagt nuntius i Brussel. I 1688 ble Norge en del av Det apostoliske vikariat i nord, og Paderborn erkebispedømme fungerte som administrator for området.

Missio sui iuris Norvegiae[rediger | rediger kilde]

Den første katolske enhet i Norge etter reformasjonen var St. Olav menighet i Oslo, som ble opprettet i 1843. Den lå under det det apostoliske vikariat Sverige. Den 7. august 1868 ble Norge et misjonsområde, et såkalt Misjon sui iuris, og 17. august 1869 et apostolisk prefektur. Det ble så oppgradert til apostolisk vikariat 11. april 1892.

Dagens bispedømme[rediger | rediger kilde]

Vatikanet bestemte i 1931 at det apostolisk vikariat Norge skulle splittes i tre, og slik oppsto det apostoliske vikariat Oslo 10. april 1931 som egen enhet. I samme forbindelse ble Midt- og Nord-Norge utskilt som egne enheter, som etterhvert skulle bli Trondheim katolske stift og Tromsø katolske stift.

Den 29. juni 1953 ble det apostoliske vikariat Oslo oppgradert til et eget bispedømme, likestilt med bispedømmet i Stockholm som det tidligere var underlagt. Slik ble bispedømmet fra 1537 ble gjenopprettet etter over 400 år.

Enheter underlagt bispedømmet[rediger | rediger kilde]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Opprettet Menighet StedNote 1 Kirke(r) Utskilt fra MedlemmerNote 2 BefolkningsandelNote 3
1843 St. Olav Oslo (sentrum) St. Olav domkirke Ex nihil 7380 2,59 %
1854Note 4 St. Paul Bergen St. Paul St. Olav i Oslo 4925 1,00 %
1870 St. Peter Halden St. Peter St. Olav i Oslo 245 0,84 %
1878 St. Birgitta Fredrikstad St. Birgitta ? 988 0,80 %
1889 Vår Frue Porsgrunn Vår Frue ? 1148 0,70%
1890 St. Hallvard Oslo (Enerhaugen) St. Hallvard St. Olav i Oslo 7412 1,98 %
1890 St. Ansgar Kristiansand St. Ansgar ? 1646 0,91 %
1898 St. Svithun Stavanger St. Svithun ? 2863 0,96 %
1899 St. Laurentius Drammen St. Laurentius St. Olav i Oslo 1311 0,65 %
1911 St. Franciskus Xaverius Arendal St. Franciskus Xaverius St. Olav i Oslo 574 0,68 %
1924 St. Torfinn Hamar St. Torfinn St. Olav i Oslo 636 0,34 %
1926 Mariakirken Stabekk Mariakirken St. Olav i Oslo 1806 1,16 %
1926 St. Josef Haugesund St. Josef ? 822 0,52 %
1929 St. Olav Tønsberg St. Olav St. Laurentius i Drammen og Vår Frue i Porsgrunn 1214 0,74 %
1935 St. Theresia Hønefoss St. Theresia ? 448 0,42 %
1952 St. Magnus Lillestrøm St. Magnus ? 2724 1,08 %
1956 Mariakirken Lillehammer Mariakirken St. Torfinn i Hamar 168 0,21 %
1989 St. Mikael Moss St. Mikael ? 685 1,12 %
1992 Mariakirken Askim Mariakirken ? 517 1,01 %
1993 St. Frans Larvik St. Frans St. Olav i Tønsberg 249 0,57 %
2007Note 5 St. Thomas Valdres (Fagernes) Ingen egen sognekirke Mariakirken på Lillehammer og St. Theresia på Hønefoss 62 [1]
2007Note 6 St. Gudmund Jessheim Ingen egen sognekirke St. Magnus på Lillestrøm 866 [2]
2007Note 6 Sta. Clara Kongsvinger Sta. Clara St. Magnus på Lillestrøm 263 [2]
2010Note 7 St. Johannes Døperen Sandefjord St. Johannes Døperen St. Olav i Tønsberg 500 [3]
2013Note 8 St. Johannes Oslo (Groruddalen) Bredtvet kirke[4] St. Hallvard og St. Olav i Oslo 7 800-8 800[5]
Noter
  1. Sted: Med sted menes sognekirkens beliggenhet. Menighetene omfatter flere kommuner.
  2. Medlemmer: Tall fra OKB pr. 31.12.2004. Omfatter registrerte katolikker; i tillegg kommer uregistrerte, særlig innvandrede katolikker. [6]
  3. Befolkningsandel: Prosentandel katolikker av områdets totale befolkningstall.[6]
  4. St. Paul: St. Paul ble opprettet som stasjon i 1854 og oppgradert til menighet 1870.
  5. St. Thomas: Kapelldistrikt, administrert av Mariakirken på Lillehammer. [7]
  6. St. Gudmund og Sta. Clara: Opprettet 2. desember 2007. [8]
  7. St. Johannes Døperen: Opprettet 24. juni 2010. [9]
  8. St. Johannes: Opprettet 15. mars 2013 [10]

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

Ved siden av menighetene er flere andre enheter innenfor Den katolske kirke underlagt bispedømmet:

Overhyrder[rediger | rediger kilde]

Under det apostoliske vikariat Sverige (til 1868)[rediger | rediger kilde]

Det apostoliske prefektur Norge (1869–1892)[rediger | rediger kilde]

Det apostoliske vikariat Norge (1892–1931)[rediger | rediger kilde]

Det apostoliske vikariat Oslo (1931–1953)[rediger | rediger kilde]

Oslo katolske bispedømme (1953–)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]