Joe Biden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Biden
Joe Biden
Født 20. november 1942 (71 år)
Scranton, Pennsylvania
Ektefelle Neilia Hunter (1966–72) (død)
Jill Tracy Jacobs (1977–)
Yrke Politiker og jurist
Parti Det demokratiske parti
USAs visepresident
20. januar 2009
President Barack Obama
Forgjenger Dick Cheney
Senator
3. januar 1973
15. januar 2009
Valgkrets Delaware
Forgjenger Caleb Boggs
Etterfølger Ted Kaufmann
Signatur
Joe Biden sin signatur

Biden avlegger visepresidentens ed.

Joseph Robinette «Joe» Biden jr. (født 20. november 1942 i Scranton i Pennsylvania i USA) er USAs 47. visepresident. Han er utdannet jurist og var tidligere senior-senator for delstaten Delaware for Det demokratiske parti.

Bakgrunn, utdannelse og familie[rediger | rediger kilde]

Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han har de to brødrene James Brian Biden og Francis W. Biden, og søsteren Valerie (Biden) Owens. Bidens familie flyttet fra Scranton og til Claymont da han var ti år gammel. Faren var bilselger der.

I 1961 avsluttet Biden sin videregående utdannelse ved det katolske Archmere Academy i Claymont. Han studerte deretter ved University of Delaware i Newark i Delaware, og etter slutteksamen derfra fullførte han med jus ved Syracuse University College of Law. Derfra ble han uteksaminert i 1968. Fra 1969 virket han som advokat i delstaten Delaware. Siden 1991 har han forestått et seminar om amerikansk forfatningsrett ved Widener University School of Law.

Hans første hustru Neilia (født Hunter) og deres yngste barn, Amy, omkom i en bilulykke i 1972; begge sønnene, Joseph R. «Beau» Biden III og Robert Hunter Biden, overlevde men hardt skadet. I 1977 giftet han seg på nytt med Jill Tracy Jacobs, som han har nok et barn med. Både Joe og Jill Tracy er katolikker.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Biden ble valgt til amerikansk senator 29 år gammel i november 1972 og passerte aldersgrensen på tredve år i månedene som gikk innen han ble tatt i ed i januar 1973. Han er deretter blitt gjenvalgt seks ganger, inklusive 2008. Biden er USAs femte yngste senator noensinne. 257 484 mennesker i Delaware valgte ham til amerikansk senator for syvende gang i 2008. Han vant med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident. Biden har engasjert seg for det amerikanske jernbaneselskapet Amtrak og for opprettholdelsen av det amerikanske luftforsvars base Dover Air Force Base ved Dover, og for delstaten Delawares fjærkrenæring. Siden 2006 har han vært medlem av United States Senate Committee on the Judiciary og – som formann – av United States Senate Committee on Foreign Relations.

Biden taler på et ball etter innsettelsen som visepresident.

Han var formann for justiskomiteen fra 1987 til 1995, og «Ranking Minority Member» av samme senatskomite fra 1981 til 1987 og fra 1995 til 1997. Under hans periode som formann falt de omstridte utnevnelser av høyesterettsdommerne Robert Bork (1987, avvist av komiteen) og Clarence Thomas (1991, bifalt av komiteen).

Han bidro vesentlig til utarbeidelse og vedtak av Violent Crime Control and Law Enforcement Act (1994), en lov som innskrenket muligheten til å eie våpen, utvidet spillerommet for dødsstraff på føderalt nivå, og inndefinerte som føderalt anliggende en rekke nye forbrytelser så som visse immigrasjonsforbrytelser, Hate Crimes, bandeforbrytelser og seksualforbrytelser. En del av lovvedtaket var en Violence Against Women Act, som utvidet kvinners rettigheter. Likeså var han forfatter for RAVE Act (Reducing Americans' Vulnerability to Ecstasy Act, 2003).[1]

Som formann for International Narcotics Control Caucus forfattet Biden de lover som etablerte den amerikanske «Drug Czar» som koordinerer USAs kamp mot narkotika. Som medlem av denne komiteen engasjerte Biden seg også for sterkere tiltak mot flunitrazepam, MDMA (Ecstasy), ketamin og steroider.[2]

I utenrikspolitikken var han fra tidlig av tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Alt på et tidlig tidspunkt kalte han Slobodan Milošević for krigsforbryter, og gikk inn for å oppheve våpenembargoet mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president Bill Clinton om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.[3]

Etter terrorangrepene 11. september 2001 støttet Biden president George W. Bush og gikk inn for flere bakkestyrker i Afghanistan. Han tilsluttet seg også den oppfatning at Saddam Hussein burde fjernes fra makten i Irak, og stemte for Irak-krigen da saken kom opp for senatet.[4]

Kampanje for å bli demokratenes presidentkandidat[rediger | rediger kilde]

Biden forsøkte i 1988 å bli Demokratenes presidentkandidat, men avbrøt under nominasjonsvalgkampen. Han vurderte også å stille i 2004, men gjorde det ikke.

Biden stilte atter til valg for Det demokratiske partiets nominasjon av som deres kandidat til presidentvalget i 2008, men trakk seg den 3. januar 2008 etter dårlig resultat under nominasjonsvalgene i Iowa, der han vant oppslutning i kun én prosent av nominasjonskretsene.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Administration’s Missile Defense Program and the ABM Treaty: Hearing Before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, December 2004) ISBN 0-7567-1959-3
  • Examining The Theft Of American Intellectual Property At Home And Abroad: Hearing before the Committee On Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, May 2004) ISBN 0-7567-4177-7
  • Hearings to Examine Threats, Responses, and Regional Considerations Surrounding Iraq: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, November 2003) ISBN 0-7567-2823-1
  • Strategies for Homeland Defense: A Compilation by the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2623-9
  • Putin Administration's Policies toward Non-Russian Regions of the Russian Federation: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2624-7
  • Threat of Bioterrorism and the Spread of Infectious Diseases: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2625-5
  • How Do We Promote Democratization, Poverty Alleviation, and Human Rights to Build a More Secure Future: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, June 2003) ISBN 0-7567-2478-3
  • Political Future of Afghanistan: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, January 2003) ISBN 0-7567-3039-2
  • International Campaign Against Terrorism: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, January 2003) ISBN 0-7567-3041-4
  • Halting the Spread of HIV/AIDS: Future Efforts in the U.S. Bilateral & Multilateral Response: Hearings before the Comm. on Foreign Relations, U.S. Senate edited by Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, 2002) ISBN 0-7567-3454-1
  • Hague Convention On International Child Abduction: Applicable Law And Institutional Framework Within Certain Convention Countries Report To The Senate by Jesse Helms, Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, April 2000) ISBN 0-7567-2250-0
  • Homeland security law and policy edited by William C. Nicholson with a foreword by Joseph Biden (C. C Thomas, c2005)

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael Barone, The Almanac of American Politics 2005.
  2. ^ Michael Barone, The Almanac of American Politics 2005.
  3. ^ Michael Barone, The Almanac of American Politics 2005.
  4. ^ Michael Barone, The Almanac of American Politics 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Dick Cheney 
USAs visepresident
(2009–Nåværende)
Etterfølger:
 Sittende