Abraham Lincoln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abraham Lincoln
Abraham Lincoln
Født 12. februar 1809
Hardin County, Kentucky
Død 15. april 1865 (56 år)
Washington, D.C.
Ektefelle Mary Todd
Yrke Advokat
Parti Det republikanske parti
USAs 16. president
4. mars 1861–15. april 1865
Visepresident Hannibal Hamlin (1861–1865)
Andrew Johnson (1865)
Forgjenger James Buchanan
Etterfølger Andrew Johnson
Kongressrepresentant
4. mars 1847–4. mars 1849
Valgkrets Illinois' 7. distrikt
Forgjenger John Henry
Etterfølger Thomas L. Harris
Signatur
Abraham Lincoln sin signatur

Symbolsk trehytte, rekonstruert ved Lincolns fødested

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 16. president fra 1861 til han ble myrdet i 1865. Han ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen, og avskaffet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode. Før Lincoln ble den første republikanske presidenten, var han advokat og medlem av Representantenes hus og Illinois' lovgivende forsamling. To ganger var han kandidat til Senatet, men ble ikke valgt.

Som en uttalt motstander av en utvidelse av slaveriet i USA,[1][2] ble Lincoln nominert som republikanernes presidentkandidat i 1860, og ble valgt til president senere samme år. Som president bidro han til å bevare unionen ved å bekjempe utbryterstatene som dannet Amerikas konfødererte stater under borgerkrigen. Han avskaffet slaveriet gjennom Emansipasjonserklæringen i 1863 og det 13. tillegg til USAs grunnlov i 1865.

Krigsmotstandere, kalt Copperheads, kritiserte Lincoln for å nekte å inngå kompromiss i slaverisaken. På den andre siden ble han kritisert av radikale republikanere, en utbryterfraksjon fra Det republikanske parti, for å gå for sakte frem i å forby slaveri. På tross av dette klarte Lincoln å overbevise gjennom sine retoriske evner. Gettysburg-talen i 1863 ble ikonisk i sin hyllest til prinsippene om nasjonalisme, republikanisme, likhet for loven, frihet og demokrati. Han ble, som første amerikanske president, myrdet i 1865, og ble stående som en martyr for idealet om en forent nasjon. Lincoln har gjennomgående blitt rangert som en av de største amerikanske presidentene gjennom tidene.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Barndom og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Abraham Lincoln ble født 12. februar 1809. Foreldrene Thomas Lincoln og Nancy Hanks hadde ingen utdannelse, og Abraham ble født i en liten, ettroms tømmerhytte på Sinking Spring Farm i sørøstre Hardin County (i dag del av LaRue County) i Kentucky. Den kommende presidenten ble dermed den første som var født utenfor De tretten koloniene på østkysten. Lincolns forfader, Samuel Lincoln, emigrerte til Massachusetts fra England1600-tallet, men etterkommerne flyttet gradvis vestover; fra Pennsylvania til Virginia, og vestover til en av de aller ferskeste statene i vest, Kentucky.[3]

Faren, Thomas Lincoln, var en lang periode en respektert og relativt innflytelsesrik mann i sitt distrikt. Han hadde kjøpt Sinking Spring Farm i desember 1808 for 200 amerikanske dollar. Familien tilhørte en baptistkirke, men Abraham selv ble aldri med i menigheten, eller noen annen kirke, for den saks skyld.

Da han var 7 år gammel flyttet familien til det som i dag er Spencer County i Indiana. Mor til Abraham, Nancy Hanks Lincoln, samt Abes onkel og tante, som bodde i nabohuset, døde i 1818. Årsaken var melkesyke; en av kuene hadde spist en giftig plante (hvit hjortetrøst), de drakk melken fra denne kua og døde. Etter å ha opplevd økonomiske problemer i Indiana, fant Abrahams far seg en ny kone, Sarah Bush Johnson. Hun hadde to barn og god økonomi, og familien flyttet til Illinois i 1830. Lincoln fikk et nærere forhold til sin stemor, som han kalte «mor» resten av livet, enn han noen gang fikk til sin far.[4]

Lincolns formelle utdannelse bestod av omtrent 18 måneders skolegang. Han var altså stort sett selvlært. Han unngikk jakt og fiske fordi han ikke likte å drepe dyr, selv for matens skyld.[5] Han ble uvanlig høy av vekst for sin tid, 1,93 meter, og var også fysisk sterk.

Tidlig politisk karrière og militærtjeneste[rediger | rediger kilde]

Skisse av en yngre Lincoln

Lincoln startet sin politiske karrière i 1832, 23 år gammel, med et mislykket forsøk på å bli valgt inn i delstatsforsamling i Illinois som medlem av Whig Party. Hans hovedsak i valgkampen var å fokusere ytterligere på beskyttelse av Sangamon Rivers omland, samt opprustning av vannveiene. Han mente slike tiltak kunne trekke elvebåttrafikk til regionen, og dette ville gjøre det lettere å utvikle de tynt befolkede og fattige områdene langs elven i sør.

Han ble valgt til kaptein for et militærkompani rekruttert fra New Salem under Black Hawk-krigen og skrev senere at han ikke hadde hatt «noen slik suksess i livet som gav han så mye tilfredsstillelse.»[6][7]

I flere måneder drev Lincoln en liten butikk i New Salem. I 1834 ble han valgt inn i delstatsforsamlingen og begynte å studere rettsvitenskap på egen hånd. Han flyttet til Springfield i 1837 og begynte å jobbe som advokat sammen med John T. Stuart. Med rykte som en formidabel sakfører under kryssforhør og i avslutningsprosedyre, ble Lincoln en suksessrik advokat.[8]

Han var representant fra Sangamon County i Illinois' delstatsforsamling (lovgivende) i fire sammenhengende perioder og ble leder av Illinois Whig Party. I 1837 protesterte han mot slaveriet for første gang i Illinois' delstatsforsamling og begrunnet standpunktet med at praksisen var «grunnlagt på urettferdighet og dårlig politikk.»[9] Det var også dette året at Lincoln møtte Joshua Fry Speed, bonde og eiendomsinvestor, som snart ble en nær venn.

Lincoln skrev en rekke anonyme brev, publisert i Sangamon Journal i 1842, hvor han rakket ned på den prominente demokraten James Shields. To år senere åpnet Lincoln advokatpraksis sammen med William Herdon, også han medlem av Whig Party. I 1854 meldte begge seg inn i det voksende republikanske partiet. Etter Lincolns død, samlet Herdon historier om ham og publiserte dem i Herndon's Lincoln. Lincoln ble landskjent under senatsvalgkampen i 1858, da han ble republikanernes kandidat mot demokratenes Stephen A. Douglas (som han også skulle møte i presidentvalget to år senere). Lincoln holdt gode taler hvor han kritiserte slavehold og ble raskt anerkjent som Det republikanske partiets beste taler, selv om han tapte senatsvalget.[10][11] Journalisten Noah Brooks skrev: «Ingen mann hadde noen gang tidligere satt et slikt spor etter seg.»[trenger referanse]

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Mary Todd, Lincolns kone
Lincoln i New York den 27. februar 1860

Den 4. november 1842 giftet Lincoln seg med Mary Todd, datter av en kjent slaveeier fra Kentucky. Paret fikk fire sønner, men bare Robert Todd Lincoln nådde voksen alder. Han ble født i Springfield i Illinois 1. august 1843 og fikk senere utdannelse ved Phillips Exeter Academy og Harvard College.

De andre av Lincolns barn ble alle født i Springfield og døde enten i barndommen eller i tenårene. Edward Baker Lincoln ble født 10. mars 1846 og døde 1. februar 1850 i Springfield. William «Willie» Wallace Lincoln ble født 21. desember 1850 og døde 20. februar 1862 i Washington, DC, i løpet av Abraham Lincolns første periode som president. Thomas «Tad» Lincoln ble født 4. april 1853 og døde 16. juli 1871 i Chicago.

Presidentskap[rediger | rediger kilde]

I 1860 ble han valgt til president i USA for republikanerene. Dette var første gang partiet hadde presidenten. De fleste stemmene fikk han fra nordstatene. I kun to av 996 fylker i sørstatene fikk han stemmeflertall. Som en konsekvens av at Lincoln ble valgt, brøt syv delstater i sør ut av Unionen og dannet Amerikas konfødererte stater. Lincoln ble gjenvalgt ved presidentvalget i 1864, et valg hvor statene som var med i konføderasjonen ikke deltok.

Lincoln overlevde et drapsforsøk 23. februar 1861 i Maryland. Han ble innsatt som president 4. mars samme år under et stort vakthold.

Presidentvalget i 1860[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Presidentvalget i USA 1860

Lincoln ble valgt til republikanernes presidentkandidat i 1860 av flere grunner. Hans syn på slaveriet ble ansett som mer moderat enn det rivalene William H. Seward og Salmon P. Chase uttrykte. Lincolns «vestlige» opphav appellerte til de nyere statene, da disse hadde et mer moderat syn på saken enn sørstatene. Den 9. til 10. mai 1860 ble Illinois' republikanske partis delstatsmøte avholdt i Decatur. På dette møtet fikk Lincoln sin første støtte i kampen om å bli president.

Videre i valget drev ikke Lincoln noen valgkamp og holdt ingen taler. Disse oppgavene ble i stedet utført av valgkampmedarbeidere i de aktuelle statene, som brukte de nyeste valgkampteknikkene for å øke entusiasmen og dermed øke valgoppslutningen. Det ble ikke gjort mye for å sanke stemmer fra ikke-republikanere, og det var praktisk talt ikke valgkamp i sørstatene, bortsett fra i noen grensebyer, slik som St. Louis i Missouri og Wheeling i daværende Virginia. I nordstatene var det tusener av republikanske talere, tonnevis av plakater og flyveblader og svært mange avisannonser. All propagandaen fokuserte først og fremst på partiprogrammet, videre på Lincolns livshistorie, hvor hans barndoms fattigdom, pionérbakgrunn, medfødte evner og karrière ble spesielt fremhevet. Målet var å fremme idéen om «fritt arbeid», hvor en vanlig gårdsgutt kunne arbeide seg oppover med egne evner.[12]

En annen side ved valgkampen var at begge storkandidatene, Lincoln og Stephen A. Douglas, ble hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.»[13] En sørstatsavis beskrev den 193 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann[14]

Den 6. november 1860 ble Lincoln valgt til Amerikas forente staters 16. president og slo et svært splittet, demokratisk parti. Motkandidatene var, foruten de nordlige demokratenes Stephen A. Douglas, John C. Breckinridge (sørdemokratene) og John Bell fra nye Constitutional Union Party. Lincoln ble dermed den første republikanske presidenten (og dessuten den første fra Illinois) og vant utelukkende i nordstatene. Han var ikke engang kandidat i ni av sørstatene og vant bare 2 av 996 fylker der. Lincoln fikk 1 865 908 stemmer (totalt 39,9 % av stemmene) og 180 valgmannsstemmer. Douglas fikk 1 380 202 stemmer (29,5 %) og 12 valgmannsstemmer; Breckenridge fikk 848 019 stemmer (18,1 %) og 72 valgmannsstemmer; mens Bell fikk 590 901 stemmer (12,5 %) og 39 valgmannsstemmer. Det var valgsamarbeid i noen stater, men selv om alle Lincolns motstandere hadde slått seg sammen i samtlige stater, ville Lincoln hatt majoriteten av stemmene i alle statene han i utgangspunktet vant (med unntak av 2), og han ville hatt nok valgmannsstemmer til å bli valgt til president.

Hjelpsom[rediger | rediger kilde]

Det er kjent en historie, hvor en sersjant står og brøler på de menige mens de sliter med å flytte et tre som sperret veien. En mann kom bort til sersjanten og spurte hvorfor han stod og brølte i stedet for å hjelpe til selv. Sersjanten sa at det ikke var hans jobb. Mannen svarte da at om ikke sersjanten ville hjelpe, skulle han hjelpe selv. Så gikk han ned og hjalp de menige, og sammen greide de å flytte treet. Etterpå tok han av seg kappen og avslørte at han var presidenten, Abraham Lincoln.

Hans siste dager[rediger | rediger kilde]

Lincoln ble skutt på langfredag 14. april 1865 under oppføringen av teaterstykket Our American cousin av John Wilkes Booth på Fordteateret i Washington D.C.

Egentlig var planen at presidenten skulle kidnappes for deretter å bytte ham mot noen konføderasjonssoldater. Men etter at Lincoln i en tale utenfor Det hvite hus formulerte at han støttet forslaget om å gi de svarte stemmerett, endret Booth planen til å drepe Lincoln. Samtidig skulle noen andre konføderasjonssympatisører ta livet av visepresident Andrew Johnson og finansminister William H. Seward.

Planen var at Booth skulle skyte Lincoln under stykkets morsomste replik ; han hadde håpet at latteren ville dekke lyden av skuddet. Å komme til balkongen var enklere enn planlagt, siden Lincoln hadde gitt sin faste livvakt fri. I samme sekund som en av skuespillerene kom med replikken sin og latteren brøt ut, hoppet Booths frem og skjøt Lincoln i hodet på kloss hold med en 44 kaliber Derringer. Kulen gikk inn i via Lincolns venstre øre og stoppet bak hans høyre øyeeple. Major Henry Rathbone som var med i Lincolns følge, tok øyeblikkelig tak i Booth, men ble skadet av kniven Booth hadde tatt med seg. Booth utbrøt "Sic semper tyrannis" og rømte.

Lincoln ble øyeblikkelig fraktet til et hus på den andre siden av gaten hvor han lå i koma i ni timer. Han døde klokken 7.22 den 15. april 1865.[15]

Etter døden[rediger | rediger kilde]

Lincoln var den første statsleder i moderne tid som ble balsamert. Det tok seksten dager fra transporten startet til han kunne gravlegges i sin hjemby. Han ble balsamert i presidentens rom i Det hvite hus av Harry Cattell. Blodet ble tappet ut, indre organer fjernet, og et kjemikalie ble brukt for å gjøre kroppen hard. Under borgerkrigen, som knapt var avsluttet, var det blitt vanlig i USA å balsamere falne når hjembyen der de skulle gravlegges, lå langt unna. Lincolns avsjelede legeme var på lit de parade i Washington, først i Det hvite hus og så i Capitol. 21. april begynte den siste ferden – en tolv dagers togreise via New York til Springfield. Underveis var det stopp i flere byer, der kisten ble fjernet fra toget for å delta i lengre seremonier. I de følgende år ble kisten flere ganger åpnet når den skulle flyttes. I 1876 avslørte politiet i Springfield en sammensvergelse for å stjele Lincolns lik og tilby det i bytte for en fengslet forfalsker. Siden har presidentens grav vært under beskyttelse av en lokal æresvakt.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Basler, Roy Prentice (red.) (1946). Abraham Lincoln: His Speeches and Writings (engelsk). World Publishing. 
  • Bouvé, Thomas Tracy (1893). History of the Town of Hingham, Massachusetts. Harvard University. 
  • Carwardine, Richard (2003). Lincoln. Longman. ASIN: B008YSXENA. 
  • Donald, David Herbert (1995). Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0684808468. 
  • Frank, John (1991). Lincoln as a Lawyer. Americana House. ISBN 0962529028. 
  • Fraser, Richard A.R. (1995). «How Did Lincoln Die?». American Heritage (engelsk) (1), s. 63–70. 
  • Goodwin, Doris Kearns (2005). Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-82490-6. 
  • Holzer, Harold (2004). Lincoln at Cooper Union: The Speech That Made Abraham Lincoln President. Simon & Schuster. ISBN 978-0743224666. 
  • Lincoln, Abraham (1937). «Protest in Illinois Legislature on Slavery». Collected Works of Abraham Lincoln. Volume 1. University of Michigan Library. ISBN 978-0743224666. 
  • Stampe, Pelle (2008). «200 års løgn, hån og spott». Illustrert Vitenskap Historie (norsk) (15), s. 30–33. 
  • Sandburg, Carl (1926). Abraham Lincoln: The Prairie Years (engelsk). Harcourt, Brace & Company. s. 20. 
  • Thomas, Benjamin P. (2008). Abraham Lincoln: A Biography (engelsk). Southern Illinois University. s. 32–34. ISBN 978-0-8093-2887-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Abraham Lincoln – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Abraham Lincoln – sitater|}


Forgjenger:
 James Buchanan 
USAs president
Etterfølger:
 Andrew Johnson