Haile Selassie I av Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haile Selassie I Keiser av Etiopia
Navn:		Tafari Makonnen
Regjeringstid:		2. april 1930 – 12. september 1974
Født:		23. juli 1892, Ejersa Goro, Harar
Død:		27. august 1975
Foreldre:		Makonnen Woldemikael Gudessa og Yeshimebet Ali
Ektefelle‍(r):		Menen Asfaw
Barn:		Syv

Hans Keiserlige Majestet Haile Selassie I (født 23. juli 1892 i Ejersa Goro, Harar, død 27. august 1975) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk kupp 12. september 1974. I perioden 1936–1941 var han i eksil på grunn av en italiensk invasjon.

Han ble opprinnelig døpt med navnet Lij Tafari Makonnen, senerer fikk han navnet Ras Tafari Makonen da han ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi han i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk han keisertittel under navnet Haile Selassie.

Han giftet seg den 31 juli 1911 med Woizero Menen Asfaw (1889-1962).

Selassie hadde seks barn: prinsesse Tenagne Worq (1913-2003), kronprins Asfa Wossen (1916-1997), prinsesse Zenabe Worq (1918-1933), prinsesse Tsahai Worq (1920-1942), prins Mekonnen (1923-1957) og prins Sahle Selassie (1931-1963).

Zera Yacob Amha Selassie, sønnesønn av Haile Selassie, skulle blitt keiser av Etiopia i dag under navnet Zera Yacob I hvis keiserdømmet kunne gjenopprettes.

I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr hertug, og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.

Commons: Haile Selassie – bilder, video eller lyd