Haile Selassie I av Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haile Selassie I
Keiser av Etiopia
Haile Selassie I av Etiopia
Navn: Tafari Makonnen
Regjeringstid: 2. april 193012. september 1974
Født: 23. juli 1892, Ejersa Goro, Harar
Død: 27. august 1975 (83 år)
Foreldre: Makonnen Woldemikael Gudessa og Yeshimebet Ali
Ektefelle: Menen Asfaw
Barn: Syv

Haile Selassie I (født 23. juli 1892 i Ejersa Goro, Harar, død 27. august 1975 i Addis Abeba) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk kupp 12. september 1974. I perioden 19361941 var han i eksil på grunn av den italiensk-abessinske krig.

Han ble opprinnelig døpt med navnet Lij Tafari Makonnen, og senere fikk han navnet Ras Tafari Makonen da han ble kronet til konge i 1928. Han antok tittelen negus nagest (kongenes konge) og navnet Haile Selassie I i 1930.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lij Tafari Makonnen var av kongelig ætt. Hans far, Makonnen Woldemikael Gudessa, bar tittelen guvernør og hertug og var fetter av keiser Menelik II av Etiopia. Lij Tarari ble som fjortenåring guvernør over Salali, og to år senere over Sidamo. Atten år gammel ble han konge over Harar. Han ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi han i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk han keisertittel under navnet Haile Selassie.

Under Abessinerkrigen ble han tvunget til å gå i eksil i Storbritannia. Han hadde kjempet mot Benito Mussolini og fascistene. Men i 1941 kunne han vende tilbake og gjenoppta styret.

I etterkrigstiden gjorde han flere ting for å modernisere landet. Han gjennomførte en rekke økonomiske reformer. Det ble gjort mye for industrien. Et parlament ble dannet, men føydalismen ble oprettholdt. I 1957 ble det første valget holdt, men noen egentlig maktfordeling ble ikke en realitet. I 1961 ble landets første universitet åpnet, men det ble stengt i 1969 på grunn av studentopprør.

Haile Selassie ble utsatt for et kuppforsøk 14. desember 1960, hvor hans sønn og arving Asfa Wossen ble tatt som gissel. Men opprøret ble slått ned 17. desember.

Sammen med Kwame Nkrumah grunnla han OAU i 1963, og ble den første ordstyreren.

Tidlig på 1970-tallet mottok etiopiske kommunister støtte fra Sovjetunionen. Marxistene gjennomførte et statskupp ledet av Mengistu Haile Mariam i september 1974. Det førte til at keiseren ble avsatt. Han ble holdt i husarrest, hvor han døde i 1975. Offisielt døde han under en legebehandling, men ifølge flere påstander var dødsfallet mistenkelig og mange antar at han ble myrdet.

Den 28. august 1975 ble det rapportert at «eks-monarken» Haile Selassie hadde dødd den 27. august som en følge av «respirasjonssvikt» etter komplikasjoner fra en prostataoperasjon. Hans lege Asrat Woldeyes nektet for at komplikasjoner hadde oppstått og han avviste regimets offentlige versjon av keiserens død. Flere tilhengere av keiseren mente at keiseren faktisk hadde blitt myrdet, og denne troen er fortsatt ganske utbredt i dag. En vestlig korrespondent i Etiopia på den tiden kommenterte: "Mens det ikke er kjent hva som faktisk skjedde, så er det sterke indikasjoner på at ingen innsats ble gjort for å redde ham. Det er usannsynlig at han faktisk ble drept. Slike rykter dukker opp uansett hva som egentlig skjedde. Mye på grunn av den atmosfæren av mistenksomhet og mistro som rådet i Addis Abeba på det tidspunktet." Vitnesbyrd som ble gitt i retten av keiserens tjenere forteller imidlertid at de ble beordret å forlate hans rom for natten og at de vendte tilbake dagen etter for så å finne ham død i sin seng, med en sterk kjemisk lukt i rommet. De fortalte også at keiseren hadde vært i god form natten før, når de hadde forlatt ham. Legen Asrat Woldeyes bekreftet også at hans pasient hadde blitt rehabilitert fra ettervirkningene av operasjonen og at det ikke hadde oppstått noen komplikasjoner.

I 1992, etter Sovjetunionens fall, ble keiserens bein funnet på palassområdet. Flere rapporter tyder på at hans levninger ble oppdaget under en latrine. I nesten ti år etter dette funnet forsøkte den etiopiske domstol å få klarhet i omstendighetene rundt keiserens død. I disse årene hvilte keiserens kiste i Bhata-kirken, i nærheten av hans onkel, den store Menelik II. Den 5 November 2000 ble Haile Selassie gitt en kongelig begravelse av den etiopisk-ortodokse kirken. Den nye regjeringen nektet imidlertid å erklære seremonien som en offisiell keiserbegravelse.

Selv om kjente personer fra rastafaribevegelsen, som Rita Marley og flere andre deltok i begravelsen, avviste mange fra bevegelsen denne begravelsen. De nektet også å akseptere at beinrestene tilhørte Haile Selassie. Dette blir fortsatt debattert innad rastafaribevegelsen og det foregår også en debatt om keiser Haile Selassie virkelig døde i 1975.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I november 1954 var Haile Selassie på statsbesøk i Norge. [1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg den 31 juli 1911 med Woizero Menen Asfaw (1889–1962).

Selassie hadde seks barn: prinsesse Tenagne Worq (1913–2003), kronprins Asfa Wossen (1916–1997), prinsesse Zenabe Worq (1918–1933), prinsesse Tsahai Worq (1920–1942), prins Mekonnen (1923–1957) og prins Sahle Selassie (1931–1963).

Zera Yacob Amha Selassie, sønnesønn av Haile Selassie, er den nålevende aktuelle kandidat som keiser av Etiopia – under navnet Zera Yacob I – dersom keiserdømmet ble gjenopprettet.

Rastafari[rediger | rediger kilde]

I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr hertug, og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.

Han spilte en betydelig indirekte rolle for utviklingen av svart nasjonalisme i USA. En tale av ham er gjengitt i antologien Svart Messias, 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Haile Selassie – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Zewditu I 
Keiser av Etiopia
Etterfølger:
 Keiserdømmet avskaffet