James F. Byrnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James F. Byrnes
James F. Byrnes
Født 2. mai 1882
Charleston i Sør-Carolina
Død 9. april 1972 (89 år)
Columbia i Sør-Carolina
USAs høyesterettsdommer
19411942
Forgjenger James Clark McReynolds
Etterfølger Wiley Blount Rutledge
Nr. 49 – USAs utenriksminister
19451947
Forgjenger Edward Stettinius, Jr.
Etterfølger George Marshall
Senator i Sør-Carolina
19311941
Forgjenger Coleman Livingston Blease
Etterfølger Alva M. Lumpkin
Guvernør i Sør-Carolina
19511955
Forgjenger Strom Thurmond
Etterfølger George Bell Timmerman, Jr.

James Francis Byrnes (født 2. mai 1879 i Charleston i Sør-Carolina, død 9. april 1972 Columbia i Sør-Carolina) var en amerikansk statsmann og politiker fra delstaten Sør-Carolina. Byrnes var medlem i representantenes hus i perioden 1911–1925, senator i samme delstat i perioden 1931–1941, dommer i De forente staters høyesterett i perioden 1941–1942, utenriksminister i perioden 1945–1947 under Harry S. Truman, og guvernør i Sør-Carolina i perioden 1951–1955.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Under sin tid i representantenes hus hadde han et nært samarbeid med daværende president Woodrow Wilson. Han hadde senere også et nært samarbeid med president Franklin D. Roosevelt, som han også fikk et personlig vennskap til. Byrnes ble regnet som en av de mektigste innen amerikansk innenriks– og utenrikspolitikk på 1940-tallet. Etter at han hadde forlatt høyesterettsdomstolen i 1942 ledet han Roosevelts Office of Economic Stabilization. I 1943 ble han også leder for War Mobilization Board.

I 1944 var Byrnes nær å bli utnevnt til USAs visepresident, men møtte motstand fra fagforeningene fordi han ble ansett å være for konservativ. Det talte også mot hans fordel at han hadde konvertert fra katolisismen til protestantismen, og at han var imot raseintegrering, noe som gjorde at han ble dårlig likt av den svarte befolkningen. Det kunne virke som om Roosevelt lot, eller oppfordret, lederne i det demokratiske partiet i å spre ryktet om at Byrnes skulle møte motstand fra svarte og katolikker ettersom presidenten ikke ville ha han.[1] Istedet ble Harry S Truman valgt til å bli Roosevelts visepresident. Byrnes fulgte likevel Roosevelt til Jaltakonferansen tidlig i 1945.

Etter at Truman ble utnevnt til ny president utnevnte han Byrnes til utenriksminister den 3. juli 1945. Truman hadde forståelse for at Byrnes var skuffet over at han selv hadde vært så nære presidentposten, og Truman ga uttrykk for at det var grunnen til at han gav Byrnes kabinettposten som utenriksminister.[2] Andre grunner til at Byrnes ble utnevnt kan ha vært hans fremtredende plass i innenrikspolitikken under flere år, samt at han hadde deltatt under Jaltakonferansen. Byrnes deltok for øvrig også ved Potsdamkonferansen, og spilte en viktig rolle i avgjørelsen om å ta i bruk atombomber mot Japan mot slutten av andre verdenskrig.

Hans relasjoner til Truman var dårlige i begynnelsen av sin periode, ettersom Byrnes ønsket å styre utenrikspolitikken på egenhånd uten å informere eller rapportere til presidenten. Truman ga ham en reprimande etter Byrnes deltakelse i utenriksministerkonferansen i Moskva i slutten av 1945, og etter dette fungerte forholdet tilsynelatende godt.[3] I 1946 ble Byrnes utnevnt til Årets person av magasinet Time. I januar 1947 sa han fra seg sin stilling som utenriksminister som følge av spenninger innad i Trumanadministrasjonen. Etter dette var han guvernør i hjemstaten Sør-Carolina i perioden 1951 til 1955, hvor han i kraft av sin stilling kritiserte høyesterettens avgjørelse i Brown mot skolestyret. På 1960-tallet byttet han for øvrig fra det demokratiske partiet til det republikanske partiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ferrell, Harry S. Truman: a Life, side 165; A Little Touch of Harry, TIME Magazine.
  2. ^ Ferrell, side 236.
  3. ^ Ferrell, side 236-239.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abraham, Henry J. (1992). Justices and Presidents: A Political History of Appointments to the Supreme Court (3rd utg.). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-506557-3. 
  • Cushman, Clare (2001). The Supreme Court Justices: Illustrated Biographies, 1789–1995 (2nd utg.). (Supreme Court Historical Society, Congressional Quarterly Books). ISBN 1568021267. 
  • Ferrell, Robert H., Harry S. Truman: a Life (1995) ISBN 0826210503
  • Frank, John P. (1995). The Justices of the United States Supreme Court: Their Lives and Major Opinions. Chelsea House Publishers. ISBN 0791013774. 
  • The Oxford Companion to the Supreme Court of the United States. New York: Oxford University Press. 1992. ISBN 0195058356. 
  • Martin, Fenton S.; Goehlert, Robert U. (1990). The U.S. Supreme Court: A Bibliography. Washington, D.C.: Congressional Quarterly Books. ISBN 0871875543. 
  • Urofsky, Melvin I. (1994). The Supreme Court Justices: A Biographical Dictionary. New York: Garland Publishing. s. 590. ISBN 0815311761. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:James Francis Byrnes – bilder, video eller lyd