Daniel D. Tompkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Daniel D. Tompkins
USAs visepresident
Periode(r):	4. mars 1817 – 4. mars 1825
President:	James Monroe
Forgjenger:	Elbridge Gerry
Etterfølger:	John C. Calhoun
Persondata
Parti:	Det demokratisk-republikanske parti
Født:	21. juni 1774, Scarsdale, New York
Død:	11. juni 1825, Tompkinsville, New York
Yrke:	Politiker, jurist
Ektefelle:	Hannah Minthorne Tompkins

Daniel D. Tompkins (21. juni 1774 – 11. juni 1825) var en amerikansk jurist, kongressmedlem og den 6. visepresidenten i USA.

Tompkins ble født i Fox Meadows (senere Scarsdale) i Westchester County i staten New York. Han studerte jus ved Columbia College i New York og ble uteksaminert derfra i 1795. Noen hevder at initialen D sto for navnet Decius, andre hevder Tompkins tok initialen for å skille seg fra en annen Daniel Tompkins som også studerte ved Columbia College.

Fra 1797 praktiserte han som advokat i New York. Fra 1801 ble han involvert i delstatspolitikk. I 1803 ble han valgt inn i Kongressen, men frasa seg valget før han tiltrådte for å være dommer i New Yorks høyesterett. Fra 1807 til 1817 var han guvernør i New York, og han avslo i denne perioden en forespørsel fra president James Madison om å bli USAs utenriksminister.

I 1816 ble han valgt som visepresident for James Monroe, og gjenvalgt i i 1820, og tjenestegjorde dermed som visepresident i åtte år fra 4. mars 1817 til 4. mars 1825. Tompkins døde bare 99 dager etter at han avsluttet embedet sitt som visepresident.