Hopp til innhold

George Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Marshall
FødtGeorge Catlett Marshall
31. des. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Uniontown
Død16. okt. 1959[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Washington D.C.[6][7]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, arméoffiser, American Football-spiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedVirginia Military Institute
U.S. Army Command and General Staff College
EktefelleElizabeth Carter Coles Marshall
Katherine Boyce Tupper Brown Marshall
FarGeorge Catlett Marshall, Sr.[8]
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1959)[7][9]
Utmerkelser
28 oppføringer
Karlsprisen (1959)[10]
Nobels fredspris (1953)[11][12]
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors av Alaouite-ordenen
Silver Star
1. klasse av Suvorovordenen
Army Distinguished Service Medal
Médaille Interalliée 1914–1918
American Defense Service Medal
American Campaign Medal
World War II Victory Medal
National Defense Service Medal
Storkors av Æreslegionen
Storkors av George Is orden
Storoffiser av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storoffiser av Italias kroneorden
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Kongressens gullmedalje
Storoffiser av Solordenen
Chiles fortjenstorden
Médaille Interalliée 1914-1918
Ridder av Æreslegionen
Croix de Guerre
Oranje-Nassau-ordenen
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Italias militærorden
Alaouite-ordenen
Solordenen
50. utenriksminister i USA
1947–1949
PresidentHarry S. Truman
ForgjengerJames F. Byrnes
EtterfølgerDean Acheson
3. forsvarsminister i USA
1950–1951
PresidentHarry S. Truman
ForgjengerLouis A. Johnson
EtterfølgerRobert A. Lovett
Signatur
George Marshalls signatur

Nobels fredspris
1953

George Catlett Marshall (født 31. desember 1880 i Uniontown i Pennsylvania i USA, død 16. oktober 1959 i Washington, D.C.) var en amerikansk offiser og politiker. Marshall var den første i US Army til å bli utnevnt som femstjernes general (General of the Army) under andre verdenskrig og var sjef for generalstaben i den amerikanske hæren. Winston Churchill kalte Marshall «seierens arkitekt» for sin ledelse av opprustningen av det amerikanske militæret, samt koordineringen av operasjoner som til slutt ledet til alliert seier. Mange av offiserene som ble gitt toppkommandoer under krigen var enten anbefalt eller plukket ut av Marshall. Etter krigen ble han USAs 50. utenriksminister og senere USAs tredje forsvarsminister. Han er mest kjent for å ha utviklet Marshallplanen mens han var utenriksminister.

Marshallplanen

[rediger | rediger kilde]

Marshall utviklet Marshallplanen som skulle få Europa på fote igjen etter krigens ødeleggelser, men nok også for å hindre at kommunismen skulle spre seg til andre land grunnet nød og mangel på mat. For dette arbeidet ble han tildelt Nobels fredspris i 1953.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Catlett Marshall, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-C-Marshall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Department of Defense Key Officials: September 1947–October 2023, side(r) 5[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15667, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Babelio, oppført som George Catlett Marshall, Babelio forfatter-ID 145715[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Der Karlspreisträger 1959 George C. Marshall», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Robert Schuman
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Joseph Bech