Barack Obamas regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Barack Obamas regjering er den sittende regjeringen i USA, under ledelse av president Barack Obama og visepresident Joe Biden. Regjeringsperioden begynte klokken 12 den 20. januar 2009 og slutter klokken 12 den 20. januar 2013.

Innledende periode[rediger | rediger kilde]

President Obama med sin regjering 10. september 2009

Obama ble valgt ved presidentvalget 4. november 2008. Det formelle valget fant imidlertid sted da Valgmannskollegiet møttes 15. desember 2008. Kongressen attesterte valget 8. januar 2009.

Arbeidsgruppen som arbeidet med forberedelsene til Obamas innsettelse 20. januar 2009 ble ledet av John Podesta, som begynte sitt arbeid lenge før valget. Før valget holdt arbeidsgruppen til ved Center for American Progress i Washington, DC. Gruppen var delt i fire prosjekter, som igjen ble delt i et dusin underprosjekter. Den avtroppende Bush-regjeringen rekrutterte Andrew Card, tidligere stabssjef i Det hvite hus, for å lede regjeringens støtte til Obamas arbeidsgruppe.

Obama trakk seg fra Senatet 16. november 2008, ettersom han ikke kan inneha dette embetet når han innsettes som president. Biden trakk seg som senator 15. januar 2009, men som USAs visepresident er han formelt president i Senatet.

5. november 2008 fikk Rahm Emanuel jobben som stabssjef for Obama. Pete Rouse ble utnevnt til visestabssjef, mens David Axelrod, Valerie Jarrett og John Podesta ble utnevnt til seniorrådgivere. Robert Gibbs ble utnevnt til pressesekretær, mens Greg Craig ble juridisk rådgiver og Ron Klain stabssjef til visepresidenten. Flere av disse er senere byttet ut (se oppdatert liste nedenfor).

I overensstemmelse med amerikansk praksis igangsatte Obama bakgrunnssjekk av flere kandidater til sitt kabinett. Blant de nominerte til kabinettet var Hillary Clinton (utenriksminister), Robert Gates (forsvarsminister), Timothy Geithner (finansminister), Tom Daschle (helse- og sosialminister), Steven Chu (energiminister), Eric Holder (justisminister) og Janet Napolitano (sikkerhetsminister). Alle kandidater til kabinettet må godkjennes av Senatet, med unntak av Gates, som allerede ble godkjent som forsvarsminister i George W. Bushs regjering. De fleste av disse nominerte fikk sin godkjenning i løpet av kort tid etter Obamas tiltredelse, men ikke alle.

Bill Richardson var nominert til handelsminister, men trakk seg fra utnevnelsesprosessen fordi han var under etterforskning for korrupsjon av en føderal storjury på dette tidspunktet. Senere måtte Tom Daschle trekke seg fra nominasjonen som helse- og omsorgsminister på grunn av skattesnusk, og Judd Gregg trakk seg fra nominasjonen som handelsminister på grunn av uenigheter med Obama om den føderale redningspakken i forbindelse med finanskrisen.

Innsettelsen og ministerutnevnelser[rediger | rediger kilde]

Tilskuere samlet på National Mall for å bivåne innsettelsesseremonien
Innsettelsen av Barack Obama som president 2009

Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.

Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Obama startet regjeringsperioden med å beordre Guantanamobukten fangeleir på Cuba stengt.

Den første politiske beslutningen i Obama-regjeringen ble gjort av stabssjef Rahm Emanuel, som beordret at alle planlagte nye føderale forskrifter skulle utsettes til den nye regjeringen hadde fått tid til å gjennomgå dem. Obama gav deretter muntlig instruks, gjennom forsvarsminister Gates, til de militære påtalemyndigheter om å begjære en utsettelse på 120 dager i rettsprosessene ved Guantanamobukten fangeleirCuba. En av disse begjæringene ble senere avvist av den militære dommeren oberst James Pohl.

På regjeringens tredje dag, utstedte Obama fire presidentdekreter som markerte et klart skille fra den forrige regjeringens politikk. Et dekret beordret Guantanamobukten fangeleir stengt innen et år (noe som pr. august 2011 fortsatt ikke er gjennomført), mens et annet formelt gjorde tortur ulovlig ved å fastslå at det er Hærens feltmanual som skal være retningslinje for avhør av terrormistenkte, i stedet for CIAs «forsterkede» avhørsmetoder.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Obama (bak) med sin visepresident, Joe Biden
Robert Gates ble utnevnt til forsvarsminister av president George W. Bush, men takket ja til å fortsette i Obamas regjering. Han gikk av i 2011.
Rahm Emanuel ble utnevnt til stabssjef i Det hvite hus. Han er nå borgermester i Chicago
Navn Parti Fra Til
President   Barack Hussein Obama jr.   Dem.   20. januar 2009     
Visepresident   Joseph Robinette Biden jr.   Dem.   20. januar 2009     
Utenriksminister   Hillary Diane Rodham Clinton   Dem.   21. januar 2009   1. februar 2013  
   John Kerry   Dem.   1. februar 2013     
Finansminister   Timothy Franz Geithner   Dem.   26. januar 2009   25. januar 2013  
   Jack Lew   Dem.   28. februar 2013     
Forsvarsminister   Robert Gates   Rep.   20. januar 2009   1. juli 2011  
   Leon Edward Panetta   Dem.   1. juli 2011   27. februar 2013  
   Chuck Hagel   Rep.   27. februar 2013     
Justisminister   Eric Himpton Holder jr.   Dem.   2. februar 2009     
Innenriksminister   Kenneth Lee Salazar   Dem.   20. januar 2009   12. april 2013  
   Sally Jewell   Dem.   12. april 2013     
Jordbruksminister   Thomas James Vilsack   Dem.   20. januar 2009     
Handelsminister   Gary Locke   Dem.   26. mars 2009   1. august 2011  
   John Bryson   Dem.   21. oktober 2011   21. juni 2012  
   Penny Pritzker   Dem.   26. juni 2013     
Arbeidsminister   Hilda L. Solis   Dem.   24. februar 2009   22. januar 2013  
   Thomas Perez   Dem.   23. juli 2013     
Helse- og omsorgsminister   Kathleen Gilligan Sebelius   Dem.   28. april 2009   9. juni 2014  
   Sylvia Mathews Burwell   Dem.   9. juni 2014     
Bolig- og byutviklingsminister   Shaun Donovan   Dem.   22. januar 2009     
Transportminister   Raymond H. LaHood   Rep.   22. januar 2009   2. juli 2013  
   Anthony Foxx   Dem.   2. juli 2013     
Energiminister   Steven Chu   Dem.   20. januar 2009   22. april 2013  
   Ernest Moniz   Dem.   21. mai 2013     
Utdanningsminister   Arne Duncan   Dem.   20. januar 2009     
Krigsveteranminister   Eric Ken Shinseki   Dem.   20. januar 2009   30. mai 2014  
   Robert A. McDonald   Rep.   30. juli 2014     
Sikkerhetsminister   Janet Napolitano   Dem.   20. januar 2009   6. september 2013  
   Rand Beers   Dem.   6. september 2013 (fungerende)   23. desember 2013  

{{norske regjeringer medlemsliste medlem|

post= navn=Jeh Johnson parti=Dem. fra=23. desember 2013 til=

Andre sentrale medlemmer[rediger | rediger kilde]

Denis McDonough
Stabssjef
Bruce Reed
Stabssjef til visepresidenten
Jay Carney
Pressesekretær
Samantha Power
Ambassadør til De forente nasjoner
Michael Froman
Handelsrepresentant
Gina McCarthy
Administrator, Environmental Protection Agency
Susan Rice
Nasjonal sikkerhetsrådgiver
James Clapper
Nasjonal etterretningsdirektør
John O. Brennan
Direktør, Central Intelligence Agency
Valerie Bowman Jarrett
Seniorrådgiver
Pete Rouse
Seniorrådgiver
Brian Deese
Direktør, Office of Management and Budget (fungerende)
Jason Furman
Leder, rådet av økonomiske rådgivere
Warren Neil Eggleston
Juridisk rådgiver

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 George W. Bushs regjering 
USAs regjering
Etterfølger:
 –