Newt Gingrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Newt Gingrich
FødtNewton Leroy Gingrich
17. juni 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Harrisburg[5]
UPMC Pinnacle Harrisburg
BeskjeftigelsePolitiker, romanforfatter, skribent, lærer (1970–1978), historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (1979–1999)
  • speaker i Representantenes hus i USA (1995–1999)
  • medlem av USAs representanthus (105th United States Congress, 1997–1999)
  • medlem av USAs representanthus (104th United States Congress, 1995–1997)
  • medlem av USAs representanthus (103rd United States Congress, 1993–1995)
  • medlem av USAs representanthus (102nd United States Congress, 1991–1993)
  • medlem av USAs representanthus (96th United States Congress, 1979–1981)
  • medlem av USAs representanthus (97th United States Congress, 1981–1983)
  • medlem av USAs representanthus (98th United States Congress, 1983–1985)
  • medlem av USAs representanthus (99th United States Congress, 1985–1987)
  • medlem av USAs representanthus (100th United States Congress, 1987–1989)
  • medlem av USAs representanthus (101st United States Congress, 1989–1991) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
Emory University (–1965) (akademisk grad: bachelorgrad)[6]
Tulane University (–1968) (akademisk grad: Master of Arts)[6]
Baker High School (–1961)[6]
Tulane University (–1971) (akademisk grad: ph.d.)[6]
Baker High School
Tulane University School of Liberal Arts
Georgia College & State University
EktefelleCallista Gingrich (2000–)
Marianne Ginther (19812000)
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserDoublespeak Award (1997) (sammen med: Bill Clinton, Trent Lott)
Doublespeak Award (1995)
Årets person i Time (1995)
Nettstednewt.org Rediger på Wikidata
Signatur
Newt Gingrichs signatur

Newton Leroy «Newt» Gingrich (født 17. juni 1943 i Harrisburg i Pennsylvania i USA) er en republikansk politiker, og kandidat i kampen om republikanernes nominasjon til presidentvalget i USA i 2012.[7] Han var leder av Representantenes hus (Speaker of the House of Representatives) fra 1995 til 1999.

Før han gikk inn i politikken tok Gingrich en doktorgrad i historie i 1971 og jobbet som professor i historie fra 1970 til 1978.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Newt Gingrich er sønn av Newton Searles McPherson og Kathleen Daugherty. Hans foreldre giftet seg i september 1942, da de var henholdsvis 19 og 16 år gamle.[9][10] Ekteskapet tok slutt bare tre dager etter bryllupet, etter at McPherson hadde slått sin unge hustru; Daugherty var blitt gravid. Newt Gingrich ble født 17. juni 1943. Til Kathleen tre år senere giftet seg med Robert Gingrich, oppdro hun barnet alene. Robert Gingrich adopterte senere stesønnen, som så fikk hans etternavn. Hans far gikk med på adopsjonen og slapp dermed å betale farsbidrag.[11]

Gingrich vokste opp i relativt fattige kår i en leilighet over en bensinstasjon i småbyen Hummelstown i Pennsylvania. Omgangstonen i familien var røff. Stefaren, som var offisere i hæren, var tyrannisk streng, moren manisk-depressiv.[11]

Som barn av en militærfamilie flyttet Newt mye rundy og gikk på forskjellige militærskoler. Under valgkampen mellom Richard Nixon og John F. Kennedy i 1960 arbeidet han for Nixons kampanje.[12]

Etter Baker High School i Columbus i Georgia i 1961 begynte Gingrich på Emory University i Atlanta, der han i 1965 tok en B.A.. Allerede fra sin tid på "high school", gikk han i hemmelighet ut med sin geometrilærerinne Jackie Battley; de giftet seg i 1962. Gingrich var da 19 og Battley 26 år gammel. Som gift mann ble ikke Gingrich innkalt til militærtjeneste i Vietnam.

Hans studium ved Tulane University i New Orleans ble avsluttet først i 1968 med en mastergrad, og i 1971 med en Ph.D. i moderne europeisk historie (Belgian Education Policy in the Congo: 1945–1960).[13] Det var i disse årene konen Jackie Battley som økonomisk forsørget dem.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble Gingrich valgt inn i Representantenes hus fra et distrikt sør i Georgia. Han ble gjenvalgt ti ganger, de fleste gangene uten alvorlig motstand.

Da Dick Cheney ble utnevnt til forsvarsminister i 1989 overtok Gingrich vervet som nestleder for det republikanske mindretallet (minority whip).

Før valget i 1994 gikk Gingrich offentlig ut med en såkalt «Kontrakt med Amerika». I kontrakten lovet Gingrich blant annet å reformere velferdssystemet, en ny og hard linje mot kriminalitet, og balanserte statsbudsjett. Kontrakten ble en suksess, og republikanerne vant flertallet i Representantenes hus for første gang siden 1954.

Den 4. januar 1995 overtok Gingrich som leder av Representantenes hus. Mange av punktene i kontrakten ble vedtatt, tross sterk kritikk fra president Bill Clinton og demokratene. Resten av presidentperioden til Clinton ble svært vanskelig for administrasjonen, da den republikanske majoriteten i både «Huset» og Senatet blokkerte mange budsjettforslag.

I 1997 ble Gingrich den første leder av Representantenes hus som mottok en etisk reprimande fra Huset.[14]

Valget i 1998 var skuffende for republikanerne. Gingrich hadde før valget gått hardt ut mot Clinton på grunn av den såkalte Lewinsky-skandalen, og de fleste trodde på et republikansk valgskred. Da republikanerne faktisk tapte fem seter, ble presset mot Gingrich stort. Han valgte derfor å trekke seg både fra stillingen som leder og fra setet i Representantenes hus.

Konsulentvirksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1999 etablerte Gingrich konsulentfirmaet The Gingrich Group, som har jobbet innen flere politiske områder og etter hvert fått flere underavdelinger. Center for Health Transformation ble etablert som en del av gruppen i 2003, og arbeider for omstrukturering innen helsevesenet og den offentlige politikken på dette området.[15] I perioden 1999 til 2008 skal Gingrich ha mottatt omtrent 1,6 millioner dollar i honorar fra den offentlige finansinstitusjonen Freddie Mac.[16]

I 2009 startet Gingrich gjennom sitt konsulentfirma en tospråklig nettside, The Americano, rettet mot mennesker med bakgrunn fra spansktalende land i Latin-Amerika.[17]

Familieforhold, religion[rediger | rediger kilde]

I 2000 inngikk Newt Gingrich ekteskap for tredje gang med tidligere kongressmedarbeider Callista Bisek, som han hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til samtidig som han førte an i kritikken mot Bill Clinton under Lewinsky-skandalen.[18]

Han konverterte til den katolske kirke i 2009 etter tidligere å ha vært sørstatsbaptist. Han laget senere en dokumentarfilm sammen med sin kone om pave Johannes Paul IIs reise til Polen i 1979, som Gingrich mener var med på å legge grunnlaget for kommunismens fall i Sovjetunionen og Øst-Europa.[19]

Presidentvalget 2012[rediger | rediger kilde]

11. mai 2011 erklærte Newt Gingrich på Twitter at han stiller i primærvalget for å bli republikanernes kandidat i presidentvalget i USA 2012.[20] I et intervju han gjorde i tv-programmet Meet the Press fire dager senere sa han at han ikke var enig i at det burde endres i Medicare-programmet, slik det foreslås i kongressrepresentanten Paul Ryans budsjettforslag. Ryans forslag har stor støtte blant republikanerne, og Gingrich fikk sterk kritikk fra andre konservative. Han måtte senere gå tilbake på det han hadde sagt.[21][22]

Bokutgivelser og filmer[rediger | rediger kilde]

Gingrich har skrevet 23 bøker og produsert flere dokumentarfilmer sammen med sin nåværende kone.[23] Hans siste politiske bok, To Save America: Stopping Obama's Secular-Socialist Machine ble utgitt i 2010 og ble en bestselger.[24][25]

Annet[rediger | rediger kilde]

Gingrich var sterkt imot planene om å bygge en moské nær Ground Zero i USA, og sammenlignet i et tv-program i 2010 disse planene med en situasjon hvor nazister ønsket å sette opp nazistiske skilt nær et Holocaust-museum.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021296, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Newton Leroy Gingrich, Proleksis enciklopedija ID 54680[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID gingrichn[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Newton (Newt) Leroy Gingrich, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gingrich-newton-newt-leroy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID G000225[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Politico
  8. ^ MSNBC: Profile Newt Gingrich Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ «The Long March of Newt Gingrich». PBS Frontline. 1996-01-16. Besøkt 14. mars 2007. 
  10. ^ «Biography of Newton Gingrich». U.S. Congressional Library. 2007. Besøkt 18. januar 2007. 
  11. ^ a b George Packer: The Unwinding. Farrar, Straus and Giroux, New York 2013. ISBN 978-0-571-28033-9. s. 18.
  12. ^ George Packer: The Unwinding. Farrar, Straus and Giroux, New York 2013. ISBN 978-0-571-28033-9. s. 20.
  13. ^ Trip Gabriel: „Gingrich Wields History, Seeking to Add Chapter“ The New York Times, 28. November 2011.
  14. ^ Washington Post: House Reprimands, Penalizes Speaker
  15. ^ Hjemmeside, hentet 19.11.2011: The Center for Health Transformation Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine.
  16. ^ Bloomberg, hentet 19.nov. 2011: Gingrich Said to Be Paid About $1.6 Million by Freddie Mac
  17. ^ Time: Newt Gingrich Adds Hispanic News/Opinion Website-The Americano
  18. ^ MSNBC: Gingrich admits having an affair in Clinton era
  19. ^ Huffington Post: Newt Gingrich Explains His Conversion To Catholic Faith
  20. ^ @newtgingrich «Today I am announcing my candidacy for President of the United States.»
  21. ^ Rachel Weiner (16. mai 2011): Has Newt Gingrich hurt himself on health care?. Washington Post.
  22. ^ Michael D. Shear (18. mai 2011): Can Newt Gingrich Control Newt Gingrich?. The New York Times.
  23. ^ Newt org: Meet Newt
  24. ^ MSNBC, hentet 19.nov. 2011: Gingrich: Left redefining ‘American Arkivert 22. august 2011 hos Wayback Machine.
  25. ^ New York Times, hentet 19.nov. 20122: Bestsellers
  26. ^ Politico: Newt Gingrich compares mosque to Nazis

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Jack Flynt 
Kongressrepresentant for Georgias 6. distrikt
Etterfølger:
 Johnny Isakson 
Forgjenger:
 Tom Foley 
Speaker i Representantenes hus
Etterfølger:
 Dennis Hastert