Neil Kinnock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Neil Kinnock
Født28. mars 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Tredegar
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Visepresident i Europakommisjonen (1999–2004)
  • EUs transportkommissær (1995–1999)
  • opposisjonsleder (1983–1992)
  • Leader of the Labour Party (1983–1992)
  • Shadow Secretary of State for Education (1979–1983)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Medlem av Storbritannias 51. parlament (Storbritannias 51. parlament, Islwyn, 1992–1995)
  • Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, Islwyn, 1987–1992)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Islwyn, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Bedwellty, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Bedwellty, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Bedwellty, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Bedwellty, 1970–1974)
  • medlem av Overhuset (2005–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCardiff University
Lewis School Pengam
EktefelleGlenys Kinnock (19672023)[5]
BarnStephen Kinnock
Rachel Kinnock[6]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia[7]
Wales

Neil Gordon Kinnock, Baron Kinnock of Bedwellty in the County of Gwent, (født 28. mars 1942 i Tredegar i South Wales) er en britisk politiker. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet, Labour Party, i perioden 1983–1992, i perioden 1995–2004 var han medlem av Europakommisjonen. Mellom 1999 og 2009 var han president av University of Cardiff og mellom 2004 og 2009 ledet han også British Council.[8][9]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter studier i historie og pedagogikk ved universitetet i Cardiff ble Kinnock i 1970 innvalgt i det britiske underhuset for Labour. Han var formann for en rekke utvalg i parlamentet. I 1980 ble han medlem av Labours skyggekabinett. Han ble leder for opposisjonen i Underhuset og formann for Labour i 1983, mens Roy Hattersley ble nestleder. Etter å ha tapt to valg, sist i 1992 mot John Major, trakk han seg som opposisjonsleder.

I 1995 ble Kinnock medlem av Europakommisjonen, og hadde frem til 1999 ansvar for transport. Fra 1999 var han visepresident og hadde ansvar for administrasjon og forvaltning.

Neil Kinnock er nestleder i Den sosialistiske internasjonale. Han er gift med europapolitikeren Glenys Kinnock og har to barn. Deres sønn Stephen Kinnock er gift med den tidligere danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt, som også var leder for det danske sosialdemokratiske partiet. I 2005 ble Neil Kinnock utnevnt til life peer som baron Kinnock.

Kinnock ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Neil Kinnock, Baron Kinnock of Bedwellty, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Neil-Kinnock-Baron-Kinnock-of-Bedwellty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017057, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31137[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, The Peerage person ID p19150.htm#i191496, oppført som Neil Gordon Kinnock, Baron Kinnock[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p19150.htm#i191496, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Companies House, person-ID på Companies House QNAMaDkJHKUcrvCm0WQHS-Rgz9U, besøkt 13. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Lord Kinnock». UK Parliament (engelsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  9. ^ Staff, Guardian (15. juli 2002). «Neil Kinnock: The CV». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. desember 2019. 
  10. ^ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders and Director-General in the Presidency, Dr Cassius Lubisi, at the Union Buildings, Pretoria» Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 16. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Michael Foot 
Leder for det britiske arbeiderparti
Etterfølger:
 John Smith