Den barmhjertige samaritan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den barmhjertige samaritan

Den barmhjertige samaritan er en lignelse i Det nye testamente, Luk. 10:25-37, der Jesus forteller en anekdote om en mann som blir overfalt av røvere mellom Jerusalem og Jeriko, og etterlatt i halvdød tilstand. En forbipasserende prest oppdager mannen, men viker til side og går forbi. Det samme gjør en levitt. Deretter kommer en svært medlidende samaritan forbi, som behandler mannens sår og tar ham med til et vertshus, der samaritanen betaler for mannens opphold. Den barmhjertige samaritan skulle symbolisere ens neste, og viste anvendelse av setningen «elsk din neste som deg selv».

Prester og levitter(som var tempeltjenere)var høyt aktet på denne tiden, mens samaritanere var et folkeslag som ble sett litt ned på med litt fiendtlig innstilling.

30 Jesus tok dette opp og sa: En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.

31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
Lukas 10,30-35. Bibel 2011

Se også[rediger | rediger kilde]