Yitzhak Rabin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yitzhak Rabin
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1994
Yitzhak Rabin, Bill Clinton, og Yasser Arafat i 1993

Yitzhak Rabin (hebraisk: יִצְחָק רַבִּין; født 1. mars 1922 i Jerusalem, død 4. november 1995) var en israelsk politiker og general. Han var statsminister i Israel i to perioder; 197477, og 9295. I 1994 mottok Rabin Nobels fredspris sammen med Yasir Arafat og Shimon Peres. Prisen fikk de for fredsprosessen i Midtøsten, som ledet til Oslo-avtalen.

I 1941 vervet Rabin seg til militsen Palmach som var en del av den jødiske paramilitære organisasjonen Haganah. I løpet av den arabisk-israelske krigen i 1948 var Rabin ansvarlig for flere israelske operasjoner i Jerusalem og han kjempet mot den egyptiske hæren i Negev. I begynnelsen av 1949 var Rabin medlem av den israelske delegasjonen til samtalene om mellom Israel og Egypt som ble avholdt på øya Rhodos. Etter hans avgang fra Israels forsvar ble Rabin utnevnt til Israels ambassadør til USA i 1968, en stilling han holdt i fem år.

Etter Golda Meir sin avgang som statsminister i 1974 beseiret Rabin Shimon Peres i valget om ny partileder i det israelske arbeiderpartiet. Rivaliseringen mellom Yitzhak Rabin og Shimon Peres forble hard og de konkurrerte flere ganger om rollen som partileder i løpet av de neste to tiårene. Rabin etterfulgte Golda Meir som statsminister i Israel den 3. juni 1974. Operasjon Entebbe var kanskje den mest dramatiske hendelsen under Yitzhak Rabin sin første periode som statsminister. På Rabin`s ordre, utførte det israelske militæret en operasjon for å redde passasjerene på et passasjerfly som var kapret av Folkefronten for Palestinas frigjøring. Rabin ble etterfulgt som statsminister av Menachem Begin den 20. juni 1977.

13. juli 1992 ble Rabin innsatt som statsminister for andre gang. Rabin spilte en ledende rolle i signeringen av Oslo-avtalen som ga palestinske selvstyremyndigheter delvis kontroll over deler av Gazastripen og Vestbredden. Etter offentliggjøringen av Oslo-avtalen var det mange i Israel som motsatte seg denne avtalen. Etter hvert som disse protestene dro ut, insisterte Rabin at så lenge han hadde et flertall for avtalen i det israelske parlamentet så ville han ignorere alle protester og demonstrasjoner. Om kvelden den 4. november 1995 ble Yitzhak Rabin myrdet av Yigal Amir, en radikal høyreorientert ortodoks jøde som var kraftig imot signeringen av Oslo-avtalen. Amir avfyrte tre skudd mot Rabin med en halvautomatisk pistol, hvorav to skudd traff Rabin, og den tredje traff en av Rabins livvakter som ble lettere skadet.

Rabin ble kjørt til nærliggende sykehus hvor han døde på operasjonsbordet på grunn av stort blodtap og en punktert lunge. Amir ble snart arrestert av Rabins livvakter. Amir ble senere funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Israels daværende utenriksminister, Shimon Peres, ble innsatt som konstituert israelsk statsminister. Rabin`s begravelse ble fulgt av mange statsledere fra andre land, blant disse var USAs president Bill Clinton, Australias statsminister Paul Keating, Egypt`s president Hosni Mubarak og kong Hussein av Jordan. Plassen hvor Rabin ble myrdet, ble senere oppkalt etter ham. Mange andre gater og offentlige institusjoner i Israel ble i årenes løp oppkalt etter ham, og dagen for mordet på Yitzhak Rabin er i dag helligdag til minne om ham. I november 2000 døde hans kone Leah, og hun ble begravet ved siden av ham.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]