Hubert Humphrey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hubert Humphrey
H Humphrey.jpg
Født 27. mai 1911, Wallace, Sør-Dakota
Død 13. januar 1978 (66 år), Waverly, Minnesota
Ektefelle Muriel Fay Buck
Yrke Farmasøyt
Parti Det demokratiske parti
USAs visepresident
20. januar 196520. januar 1969
President Lyndon B. Johnson
Forgjenger Lyndon B. Johnson
Etterfølger Spiro Agnew
Forgjenger Lyndon B. Johnson
Etterfølger Spiro Agnew

Hubert Horatio Humphrey II, (født 27. mai 1911, død 13. januar 1978) var borgermester i Minneapolis, senator for delstaten Minnesota og den 38. visepresidenten i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Humphrey var av norsk ætt, sønn av amerikanske Hubert Humphrey, Sr. og Ragnild Kristine Sannes fra Norge. Han studerte først farmasi og hadde i årene 1933 til 1937 sitt eget apotek i byen Huron i Sør-Dakota. Deretter studerte han statsvitenskap og tok eksamen ved universitetene i Minnesota og Louisiana. Under andre verdenskrig hadde han ulike administrative stillinger, før han i 1943 ble professor i statsvitenskap ved Macalester College i St. Paul.

Etter krigen ble han valgt til borgermester i Minneapolis og i 1948 senator i delstaten Minnesota. I årene 1948–1964 var han den første senator for Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party, som han var med på å stifte i 1944. Partiet er tilknyttet demokratene

Ved nominasjonene til presidentvalget i 1960 stilte han som kandidat, men ble slått i nominasjonen av John F. Kennedy. Under Lyndon B. Johnson var han i årene 1964 til 1969 visepresident

Etter drapet på Robert Kennedy ble han på det kaotiske partilandsmøtet i Chicago i august 1968 nominert som demokratenes presidentkandidat, men ved valgene 6. november 1968 tapte han mot republikanernes Richard Nixon i et helt jevnt valg.

I 1969 ble han igjen professor ved Macalester College i St. Paul og ved Universitetet i Minnesota. Videre satt han i redaksjonen til Encylopaedia Britannica Inc.. Men i 1970 ble han igjen valgt til senator, en post han hadde til sin død. Hans kone ble utnevnt til å sitte i senatet ut perioden.

I 1972 prøvde han igjen å bli demokratenes presidentkandidat, men tapte for Vietnamkrigsmotstanderen George McGovern. I 1976 vurderte han å stille igjen, og til tross for at Jimmy Carter hadde fått nok delegater til landsmøtet, ble han lansert som en alternativ kandidat, men han avslo disse forsøkene. Han døde av kreft to år senere.

Bygninger oppkalt etter Humphrey[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]