Charles Lindbergh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Lindbergh ved «Spirit of St. Louis», ca. 1927

Charles Augustus Lindbergh (født 4. februar 1902 i Detroit, Michigan, død 26. august 1974) var en amerikansk flyger, kjent for å være den første som alene fly non-stop over Atlanterhavet i 1927. Han skrev også to bøker.

Flygningen over Atlanterhavet[rediger | rediger kilde]

Charles Lindbergh var den første som fløy over Atlanterhavet alene uten stopp, men han var ikke den første som fløy over Atlanterhavet uten stopp. Britene Alcock og Brown fløy over Atlanterhavet i 1919.

Den 20. mai 1927 lettet Lindberghs fly, «Spirit of St. Louis», fra Roosevelt flyplass i New York. Flyet var designet av Donald Hall og spesialtilpasset av Ryan Airlines i San Diego i California. Flyturen tok 33 og en halv time. Den 21. mai landet han i Paris. Lindbergh vant Orteig-prisen på 25 000 USD. Han ble også tildelt en Medal of Honor. I 1967 ble han innlemmet i National Aviation Hall of Fame.

Kidnapping[rediger | rediger kilde]

1. mars 1932 ble hans første sønn, Charles Augustus, som var bare 20 måneder gammel, bortført. Sønnen var oppkalt etter farfaren, kongressmann Charles August Lindbergh. Moren Ann Marrow hadde lagt sønnen i sengen ca. klokken 20, men når hun senere skulle se til ham ca. klokken 22 var barnesengen tom. På utsiden av huset stod det en stige som var reist opp mot vinduet til barnerommet. Det ble funnet et dårlig skrevet brev som framsatte et krav om 50 000 dollar i løsepenger. Mot sin vilje ble Charles tvunget til å be gangstere, blant annet Al Capone, om hjelp. Til slutt betalte de løsepengene, men det førte ikke til noen oppklaring og søket ble trappet opp. Sønnen ble funnet død 12. mai samme år, bare noen kilometer fra hjemmet, etter et ti uker langt landsomfattende søk. Obduksjonsrapporten viste at sønnen døde av fallskader og at kidnapperen sannsynligvis hadde mistet ham fra toppen av stigen som ble brukt til bortføringen. Bruno Hauptmann ble dømt for bortføringen og henrettet 3. april 1936 etter en rettssak som varte i over ett år. Det var stor tvil om skyldspørsmålet, men juryen fant ham skyldig. Det er den dag i dag stor tvil i hans skyld. Ett av de avgjørende bevisene var at de fant løsepengene i boligen hans dårlig gjemt i noen tomme oljekanner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chrles Lindbergh: Vi, min flyvemaskin og meg
  • Bill Bryson:En sommer: Amerika 1927

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]